Tror svenskene vil få raskere bukt med prisveksten: – Hatt det tøffere

Svenskene kan synes å ha kommet lenger enn oss i kampen mot den sterke prisveksten, ifølge DNB-analytiker. Nordea tror rentekuttene i nabolandet vil komme allerede i april neste år.

Det er flere forhold som skiller den svenske og norske økonomien, særlig fra tiden ut av pandemien og frem til nå. Kanskje mest sentralt er prisnivået, som ventes å avta fortere enn her til lands.

Mandag kommer det ferske tall som viser hva den norske prisveksten ble på i juni.

Men det har ikke kommet gratis for de svenske husholdningene, ifølge makroanalytiker Oddmund Berg i DNB Markets.

– Husholdningene i Sverige har hatt det tøffere. Prisveksten har vært høyere der enn her hjemme. Svenskene har fått mindre kompensasjon via lønningene, som har hjulpet med svakere reallønnsutvikling samtidig som forbruksveksten har vært dårligere, sier Berg.

Riksbanken hadde fra møtet i april en rentetopp på 3,75. Hvilket ga mening, ifølge makroanalytikeren. Det var større svakhetstegn i den svenske økonomien og prispresset var i ferd med å avta.

Fra due til hauk

Så snudde den svenske sentralbanken brått fra duete til hauketeduete til haukete«Haukete» og «duete» beskriver motsatte oppfatninger om hvilke renter det økonomiske bildet krever. En «hauk» støtter høyere renter, mens en «due» ønsker lavere renter. i juni og satt opp renteprognosen med 40 basispunkter til en topp på 4,05 prosent, kun to måneder etter forrige beslutning.

– I tillegg har de en næringseiendomssektor i Sverige som er mye mer belånt og mye mer risikabel enn i Norge, sier og legger til at det dermed var mange grunner til at Riksbanken skulle være mer forsiktig.

Dermed oppjusterte Berg og DNB sine prognoser og venter to ytterligere hevinger til en rentetopp på 4,25 prosent innen november i år.

Økonomen tror svenskene får raskere bukt med inflasjonen, at Riksbanken vil kunne begynne å senke renten i november 2024 og nå 3 prosent innen november 2025.

Det skyldes flere faktorer som sterk sysselsettingsvekst, vedvarende tjenesteinflasjon, høyere internasjonale renter og oppsiderisiko knyttet til en svakere svensk krone.

Norges Bank satser også på rentekutt fra andre halvår neste år.

Nordea har på sin side tatt høyde for kun én ytterlige renteheving, til 4 prosent ut året, og venter at Riksbanken vil begynne å ta ned styringsrenten igjen allerede i april 2024 – et halvår før DNB venter det samme.

– Det skyldes at inflasjonen når målet, og på grunn av den svekkede økonomien, bør sentralbanken senke renten i april 2024. Usikkerheten om timingen er naturligvis stor, skriver den svenske delen av banken til E24.

Lavere lønnsvekst

Svenskene har til forskjell fra nordmenn ikke fått like omfattende strømstøtte, noe som bidro sterkt til økt prispress her hjemme.

– I Sverige ble de enige om en lønnsavtale på 7,4 prosent for i både i år og neste år, og dermed vil de få mindre å rutte med.

I Norge er det en ramme på 5,2 prosent økning kun for 2023. Neste år ventes det også en markant oppgang.

– Vil ikke svenskene på grunn av forskjellene i lønningene da få ned inflasjonen fortere?

– Det kan godt være. Det er en tanke vi har når vi har laget prognoser for norsk og svensk økonomi. Inflasjonen varer lengre i norsk økonomi, og vi får ikke den samme nedturen. Her fylles lommebøkene stadig vekk, og da varer prisveksten lengre, sier Berg.