Dette skjer denne uken: – Ikke tegn til sparemodus

I Norge legges detaljhandelstall og ledighetstall frem. I Sverige er det rentemøte, og både USA og Europa kommer med viktige inflasjonstall. Dette er hva som skjer den neste uken.

På onsdag kommer SSB med oppdaterte tall for detaljhandelen. Sist måned var en kalddusj for norsk økonomi og omsetningen falt med 1,2 prosent i volum fra mars til april.

Nedgangen kom etter en nedgang på 0,2 prosent i mars.

I en rapport skriver Handelsbanken at den nedadgående trenden trolig kommer til å fortsette. De anslår at kjøpekraften har falt 1,5 prosent det siste året.

– For Norge sin del så ser vi at for omsetning målt i verdi så har detaljhandelen gått veldig sterkt. Det er ikke tegn til at husholdningene har gått inn i sparemodus enda, sier Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank.

– Problemet er selvfølgelig at inflasjonen har vært så høy.

Volumveksten har vært svak i 2 år, og Martinsen tror man skal fortsette å følge med på den.

Peker på Spania

Martinsen påpeker også at det kan bli særlig interessant utover høsten å se om signalene fra Norges Bank kan ha satt en «støkk» i folk, og om man ser at flere fokuserer på å beholde mer som buffer.

– Da mener jeg vi får betydelig mer omslag i økonomien. Men, dette er kanskje litt for tidlig å se i denne ukens tall.

Han peker på at man har sett tendenser i andre land, og synes særlig Spania er et interessant eksempel. Der har inflasjonen falt og volumveksten økt.

– Husholdningene opprettholder omsetningen, men inflasjonen er utslagsgivende for hvor mange varer man får.

I de landene hvor inflasjonen har gått ned så stiger volumveksten. Dette er ikke tilfellet i Norge.

– Du kan si at du har to ulike historier i detaljhandelstallene. Du har både at volumtallene er såpass svake, som tilsier at BNP veksten kommer til å være svakere, men kjøpekraft og shoppevilje er fortsatt veldig høy.

– Sånn sett er det ingen tegn til nå på at ting går betydelig svakere.

Forventer renteheving i Sverige

På torsdag kommer den svenske Riksbanken med renteheving. I slutten av mai kom sentralbanken med dobbelt rentehevingdobbelt rentehevingEn renteheving på 0,5 prosentpoeng beskrives som dobbel, fordi sentralbankene tradisjonelt har hevet renten med 0,25 prosentpeng., 0,50 prosentpoeng, til 3,5 prosent. Det var i tråd med forventningene.

Riksbanken sin prognose viser at styringsrenten nok vil heves med 0,25 prosentpoeng til i juni eller september.

«Inflasjonene er fortsatt altfor høy, og den underliggende inflasjonen har i løpet av årets første måneder blitt betydelig høyere enn forventet», skrev Riksbanken da.

Rentebeskjeden ble tolket som «duete»«duete»«Haukaktig» («hawkish») og «duete» («dovish») beskriver motsatte oppfatninger om hvilke renter det økonomiske bildet krever. «Hauker» mener rentene må holdes høye eller settes opp for å kontrollere inflasjonen. «Duer» mener inflasjonspresset er så lavt at man må holde et lavt rentenivå. av markedet i mai.

– Blant annet fordi et par av medlemmene i Riksbanken ønsket en mindre heving på 0,25 prosentpoeng, men også fordi de er mer forsiktige i rentesignalene fremover. Etter en bratt renteoppgang hittil, varsler de at eventuelt nye innstramminger vil skje i mindre steg, sa sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, til E24 den gangen.

– Mer presist guider de mot en ny heving enten i juni eller september, men ser du på sannsynlighetene, ser det ut til å være rundt 60 prosent sannsynlighet for en siste heving til 3,75 prosent. Svenskekronen går da svakere på denne beskjeden, var Hov sin analyse.

Det svenske inflasjonsmålet er, i likhet med Norge, på rundt to prosent. Tirsdag var den svenske kronen rekordlav, og det kostet 11,80 kroner for en euro. Aldri før har kursen vært så svak.

– Etter den uken vi har lagt bak oss med to sentralbanker som hever dobbeltsentralbanker som hever dobbeltDen norske og den britiske sentralbanken. med bakgrunn i prisvekst, høy lønnsvekst, og, særlig for Norge, valuta, så er det som skjer med riksbanken viktig, sier Martinsen.

Videre mener Martinsen at rentemøtet er viktig i et større lys.

– Det vi ser er at sentralbankene i større grad befinner seg i et rentekappløp for å styrke valutaene sine, og Sverige har nettopp sett en meget svak krone. Dette er elementer som vil holde seg.

– Vi har som hovedtanke at det kommer til å bli en enkel heving, og at det kan annonseres at Sverige ønsker å øke obligasjonssalgene sine. Man kan ikke utelukke dobbel heving, men vi tror det blir enkel heving og signaler om hva som skal skje videre, fortsetter Martinsen.

Mer agressive sentralbanker

PCE-inflasjonenPCE-inflasjonenKPI-inflasjon og PCE-inflasjon måler begge prisendringer for forbrukere. PCE-inflasjonen er imidlertid bredere i omfang og tar hensyn til prisendringer i hele produksjonen av økonomien, så vel som endringer i kostnadene til forbrukerne. (personal consumption expenditure) for mai legges frem på fredag av amerikanske myndigheter.

Tallet er det foretrukne inflasjonsmålet til den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, ifølge Bloomberg. Kjerne-PCE er ofte utslagsgivende når sentralbanken setter renten.

– Vi venter samme tendenser her som i konsumpristallene fra USA, fortsatt nedgang i total inflasjon og en noe seigere kjerneinflasjon, sier Martinsen.

De første konsumpristallene for juni i eurosonen kommer på fredag. Prisveksten i eurosonen falt til 6,1 prosent i mai sammenlignet med samme periode året før. Samtidig gikk kjerneinflasjonen ned til 5,3 prosent forrige måned.

Det var i all hovedsak prisene på mat, alkohol og tobakk som bidro til prisveksten. Oppgangen var på 12,5 prosent i mai. Likevel var dette en nedgang fra tallene i april som var på 13,5 prosent.

Også i Europa forventer Martinsen det samme fremover.

– Inflasjonstakten på varer spesielt er på vei ned, og det er tendenser til at tjenesteinflasjonen kan avta noe, men dette er selvfølgelig seiere og kan ta mye tid. Men vi kan vente at totalinflasjonen skal ned, forklarer han.

Martinsen påpeker også at det kommer tyske inflasjonstall på torsdag og at Den europeiske sentralbanken (ESB) har sin årlige Sintrakonferanse i Portugal denne uken. Her samles alle sentralbanktoppene.

– Den siste tiden så har vi sett at flere sentralbanker har blitt litt mer aggressive. Så man må være på vakt etter signaler som kommer ut fra konferansen. ESB har nettopp hatt renteheving, men generelt har sentralbanker vært ganske vage i det siste.

Derfor tror Martinsen at konferansen kan gi en pekepinn på signaler videre.

Den norske sentralbanksjefen, Ida Wolden Bache, skal tale på konferansen, som foregår fra 26–28. juni.

– Ingen tegn til brått omslag

Videre kommer det også arbeidsledighetstall for Norge på fredag. I mai var det totale tallet på helt ledige, ikke justert for sesongvariasjoner, på 48.800 personer. Dette utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken.

Til sammenligning utgjorde ledighetstallet i april, 53 200 personer, 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Ledighetstallet var det samme i mars.

– Dette er selvsagt viktig. Vi har sett generelle tendenser til økning i ledigheten, gradvis og forsiktig, og vi kan vente at den tikker oppover, særlig i bygg og anlegg.

– Dette ser vi også i antall ledige stillinger som har falt mye i denne bransjen.

Øvrige bransjer holder seg derimot godt oppe, og han er ikke redd for en kraftig økning.

– Sysselsettingen er fremdeles sterk og det er ingen tegn til brått omslag avslutter Martinsen.