Historisk svak svensk krone etter splittelse i sentralbanken
Et kompromiss etter splittelse i sentralbanken kan ha bidratt til å sende den svenske krona til sitt svakeste nivå noensinne.
Tirsdag bikket Sveriges valuta 11,80 kroner for en euro. Aldri før i svensk historie har kursen vært så svak.
Det er i likhet med den norske kronen vanskelig å peke på hvorfor den svekkes, men sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets har en teori.
– Omslaget i markedsprisingen, med utsikter til enda høyere og mer langvarige rentetopper i omverdenen, er den sannsynlige årsaken, skriver Haugland i DNB Markets’ morgenrapport.
Da Riksbanken bestemte seg for å heve renten i slutten av april klinket den til med en heving på 0,5 prosentpoeng. Det «normale» er at sentralbankene hever renten med 0,25 prosentpoeng.
Rentehevingen var ikke oppsiktsvekkende, men det som overrasket økonomene var rentebanen, ifølge Haugland.
Mener Norges Bank har et krone-problem: – En kjempestor verkebyll
– Tydelig overraskelse
– Nærmere bestemt viste rentebanen at renta kanskje skulle opp et kvart prosentpoeng til, enten i juni eller september. Det var en tydelig overraskelse for både analytikere og markedsaktører, som hadde forventet at renta skulle stige minst et kvart prosentpoeng til, skriver Haugland.
Det er mer attraktivt for markedsaktører å eie valuta i land med høye renter. I Sverige er styringsrenten på 3,5 prosent. Norge har en styringsrente på 3,25 prosent. Til sammenligning er styringsrenten på 3,5 prosent i eurosonen, og i intervallet 5–5,25 i USA.
Dersom den europeiske sentralbanken hever renten raskere enn den svenske sentralbanken, kan det bli mindre å tjene på å eie svenske kroner sammenlignet med euro. Rentedifferansen øker. Det trekkes frem som en av hovedforklaringene på kronesvekkelsen i Norge og Sverige.
Norges Bank møter sterk motstand. Renten må enda mer opp.
Splittelsen
Rentebeslutningen i Riksbanken var ikke enstemmig. To av rentekomiteens seks medlemmer, Anna Breman og Martin Flodén var ikke enige i beslutningen om å heve renten med 0,5 prosentpoeng, og ønsket seg 0,25.
– Riksbankens aprilbeslutning framsto som et kompromiss etter splittelse i komitéen, skriver Haugland.
Riksbanken skrev i en pressemelding etter rentebeslutningen i april at kronen ikke har vært en avgjørende faktor bak prisveksten, men at den har bidratt noe til høyere inflasjon. Sentralbankene setter opp renten for å få ned inflasjonen.
Om to uker skal den svenske sentralbanken ta en ny rentebeslutning. Det store spørsmålet da er om Riksbanken vil heve renten eller ikke.
– Da spørs det om kronesvekkelsen har presset komitéen til å legge om kursen i mer haukete retning igjen, skriver sjeføkonomen.
