PST: Daglige forsøk på å omgå sanksjonene mot Russland

PST, Etterretningstjenesten og Tolletaten ser at Russland prøver å få tak i vestlig teknologi og varer ved å sende dem til eller via tredjeland rundt Russland.

– Russland sliter med å få tak i en del teknologi, kunnskap kompetanse og produkter innenfor ulike sektorer. Russisk etterretning har lang erfaring og kompetanse hva gjelder å stjele vestlig teknologi, lage frontselskaper og drive fordekt virksomhet, sier politioverbetjent Dag Røhjell.

Han er rådgiver ved Kontraetterretningsseksjonen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

PST sier at de ser ulovlig anskaffelsesvirksomhet og forsøk på omgåelse av sanksjonene overfor norske bedrifter hver dag.

Samtidig ser de at de russiske aktørene prøver å skjule båndene sine til Russland – via å gjøre bestillinger gjennom frontselskaper, gjennom tredjeland og ved å bruke andre transittlandtransittlandLand som en vare midlertidig befinner seg i før den transporteres videre enn det de gjorde tidligere.

Ved å sende varer gjennom Russland til en kunde i andre land, risikerer man blant annet at varen «hopper av» i Russland – at varen blir lastet om eller tatt av transporten.

Disse metodene er blant de som brukes for å skjule at Russland er endelig mottager:

• De endrer navn på selskapene sine for å forsøke skjule hvilken bakgrunn de har. De kan bruke fiktive leveringsadresser og lignende.
• De oppgir sluttbrukersluttbrukerHvem som til slutt skal bruke materiellet i tredjeland og så videresendes varen til Russland.

Bruker EU-land

Ifølge PST gjelder dette spesielt land som er i nærheten av Russland, tidligere sovjetstater og land som ikke har innført sanksjonene. Men også land i EU.

Beregninger fra analyseselskapet Corisk viste i mai at skjult handel mellom EU-land og Russland hadde økt kraftig siden invasjonen. I tallene fra Corisk var det Litauen og Tyskland som viste flest tegn til at eksport via tredjeland endte opp i Russland.

Tyske Der Spiegel fant også, i et samarbeid med det russiske undersøkende journalistkollektivet iStories og nettverket OCCRP, at mikrochiper og droner hadde forlatt Tyskland i stort omfang, via Kasakhstan, til Russland.

Denne uken ble en tysk-russer arrestert for å ha eksportert varer til Russland fra Tyskland, ifølge Reuters.

Marinteknologi til land uten kystlinje

Sikkerhetstjenesten ønsker nå å bevisstgjøre norske bedrifter og oppfordre dem til å gjøre grundige undersøkelser, for å forhindre at de blir lurt av russiske aktører.

Samt å forhindre at norsk teknologi og produkter i ytterste konsekvens blir brukt i russiske våpen på slagmarken i Ukraina.

Norge har et nasjonalt samarbeid for å motvirke russiske sanksjonsomgåelser, der Toll, PST og Etterretningstjenesten bidrar.

PST forteller at de ser norske bedrifter som tidligere har eksportert eller solgt varer til Russland, som nå er forbudt, får den samme bestillingen fra andre land – men som sikkerhetstjenesten sier åpenbart skal til Russland.

Tolletaten bekrefter at de ser det samme, og at det er «merkbart at noen har fått nye kunder i land vi ikke har sett tidligere.»

Etaten har for eksempel sett at marinteknologi blir sendt til et land uten kystlinje.

– Enhver smugler, for å bruke det vide begrepet, vil jo forsøke å gjemme seg i den helt vanlige strømmen av varer over grensen. Det er akkurat det samme her, sier William Foss, avdelingsdirektør i Tolletaten.

14 saker under etterforskning

Røhjell sier PST har 14 saker under etterforskning som gjelder sanksjoner mot Russland etter angrepet på Ukraina. Sakene omfatter alt fra eksport av luksusvarer, som luksusbiler, til mer alvorlige saker som omhandler vareeksport.

Flere av anmeldelsene de har fått kommer fra Tolletaten.

Nina Bakken, leder for påtaleseksjonen i PST, ønsker ikke å gå i detalj på de ulike sakene, men sier de jevnlig får inn saker.

– Gjelder dette kun små bedrifter, eller også større bedrifter?

– Det varierer, sier hun.

Har senket kravet til kvalitet

Ifølge sikkerhetstjenesten har Russland, i jakten på teknologi og andre varer, senket kravet om god kvalitet.

Dette fordi russerne ser at det er flere varer som har militære bruksområder.

PST sier det gjør at det potensielt er et større og bredere spekter av norske selskaper som kan bli utsatt for ulovlig anskaffelsesvirksomhet.

– Det sies at bedrifter i Russland bruker chipper og sensorer fra vaskemaskiner og tørketromler og putter dem inn i kjøretøy. Det fungerer, og er det det du har – så er det det du bruker, forteller Røhjell.

– Vi ser at det kan være vanskelig for norske bedrifter og alltid tenke i de baner. Der må en rett og slett se på produktene sine og gjøre noen vurderinger om det også er et potensiell bruksområde i for eksempel våpensystemer, fortsetter han.

PST er bekymret for utviklingen de ser.

– Vår bekymring er at norske bedrifter kan havne i et strafferettslig ansvar, hvis de ikke i tilstrekkelig grad etterlever det regelverket som er, sier Røhjell.

Hovedformålet til PST er å forebygge og dermed hindre brudd på sanksjonslovverket, men i flere tilfeller ser sikkerhetstjenesten nå at norske virksomheter potensielt begår lovbrudd.