Regjeringen vil lage ny etat for eksportkontroll og sanksjoner

Årsaken er en enorm økning i henvendelser fra næringslivet til departementet, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

I dag forvaltes sanksjonsregelverk og eksportkontroll eksportkontroll innebærer at visse varer, teknologi og tjenester ikke kan eksporteres fra Norge uten lisens fra Utenriksdepartementeti ulike seksjoner i Utenriksdepartementet, men nå ønsker regjeringen å samle disse under ett i en ny etat.

– Det har vært en enorm økning i saksmengden på dette området, og næringslivet har behov for enda mer veiledning, enda flere lisenser og enda mer saksbehandling, sier Anniken Huitfeldt.

Etter Russland gikk til angrep på Ukraina har en rekke nye sanksjoner blitt innført i norsk lov. Målet er å redusere Russlands mulighet til å finansiere krigen.

Ministeren sier at før 2022 hadde departementet 50 til 100 skriftlige henvendelser om sanksjoner i året, mens det har kommet over 1.200 henvendelser i løpet av det siste året.

– Det er en eksplosjon! Næringslivet tar mer kontakt med oss enn noen gang tidligere.

Det har også vært en stor økning i antall eksportkontrollsaker oppgir departementet, som ukentlig mottar over 100 saker.

Ifølge ministeren tar akademia også kontakt i langt større grad enn tidligere.

– Når vi ser en så enorm økning i saksbehandlingsmengden så trenger vi mer spesialistkompetanse på dette området, sier Huitfeldt.

Henvendelsene de mottar gjelder ikke kun spørsmål knyttet til Russland, men departementet viser til at sanksjonene mot Russland og Belarus og den økte betydningen av eksportkontroll har ført til økning henvendelser.

Ministeren sier kontroll med eksport av strategiske og sensitive varer, teknologi og kunnskap har blitt viktigere.

Skal ha spesialkompetanse

Det er fortsatt mye som er uklart rundt den nye etaten – både hvor pengene til etaten skal komme fra og hvor mange som skal jobbe her. Det er heller ikke klart hva etaten skal hete.

– Mer blir klart i forbindelse med budsjettet til høsten, men vi har tatt en beslutning i regjering og så vil vi komme tilbake til hvordan den skal se ut senere.

Målet er at etaten opprettes i løpet av 2024.

Etaten skal jobbe sånn utenriksdepartementet har jobbet tidligere, men med mer spesialistkompetanse og folk som kan utvikle kompetanse på dette over tid.

– Det må profesjonaliseres. Vi må lage et samlet fagmiljø der de kan henvende seg, slik at man ikke har et område der man må forholde seg til eksportlisenser og et annet område for sanksjoner. Det blir ett miljø.

– Det er et utrolig vanskelig felt. Bare det å skjønne hvordan et selskap er strukturert eiermessig krever ganske mye kompetanse, sier hun.

Selskapene må ta egne beslutninger

For et par uker siden preget boikotter av Freia nyhetsbildet. Flere selskaper, deriblant SAS, boikottet sjokoladeprodusenten fordi eierselskapet Mondelez fortsatt er til stede i Russland og på Ukrainas egen sanksjonsliste.

Forrige uke skrev E24 at statseide Kongsberg Maritime har solgt varer til selskapet til en av Russlands rikeste forretningsmenn, som ukrainsk militær etterretning mener er en av Russlands «største finansielle bidragsytere til krigen i Ukraina».

– Hva slags ansvar har bedriftene for å vite hvem det er de egentlig handler med?

– Vi har gjort det veldig klart at det er sanksjonene Norge har sluttet seg til i norsk lov som er det som er gjeldende, så kan man jo ta beslutninger på eget grunnlag når det gjelder andre saker.

– Hva må bedrifter tenke på når de selger produkter til Russland, selv om produktene kanskje ikke er sanksjonerte?

– Det må de ta beslutning om på eget grunnlag i henhold til deres eget verdigrunnlag. Men mitt ansvar er sanksjonsregelverket.

– Alltid veier rundt

Huitfeldt sier at sanksjonene er en reaksjon på krigen og ikke et instrument for å innføre menneskerettigheter i Russland.

– Hvor viktig er sanksjonene for å stanse krigen?

– Før krigen sa vi at dette vil ha alvorlige økonomiske og politiske konsekvenser for Russland.

– Hvis man ser på den økonomiske utviklingen så er det betydelig rammet av sanksjonene på veldig mange områder. Men det diskusjonen kommer til å dreie seg om i tiden som kommer er omgåelse av sanksjoner – det at man går via andre land eller at man får veiledning til hvordan man kan skaffe seg varer på andre måter, sier hun.

Hun legger til at denne måten å drive handel på er mer kostbar og med tidkrevende for Russland.

– Det fins jo alltid veier rundt.

– Ser man omgåelser fra norske bedrifter?

– Det har jeg ikke noen kunnskap om.