Varsler søksmål mot regjeringen – kravet kan gå mot hundre millioner

Advokat Nicolay Skarning har samlet åtte bedrifter til et gruppesøksmål mot staten for brudd på EØS-avtalen. Erstatningskravet beløper seg til 32 millioner kroner, men øker med tiden.

Fredag 11. august sendte advokat Nicolay Skarning inn et søksmålsvarsel til arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap), etter at ESA tidligere i sommer uttalte at Norge har brutt EØS-avtalen som følge av innstramminger i bruken av innleid arbeidskraft.

Skarning i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har så langt samlet inn åtte bedrifter til gruppesøksmålet. Erstatningskravene beløper seg til 32 millioner kroner, men Skarning opplyser at beløpet kan gå mot rundt 100 millioner kroner.

Kravet gjelder per år og øker derfor med tiden. I tillegg opplyser Skarning at ytterligere 5–10 bedrifter vil slutte seg til søksmålet innen kort tid og bli etterinnmeldt.

Kritiserer Regjeringen

Skarning mener Regjeringen har mislyktes i å lytte til de ulike partene i arbeidslivet da regelendringene ble vedtatt.

– Det som er spesielt i denne saken er at Regjeringen kun har hørt på LO som har ønske om å begrense bemanningsbyråene sterkt. Regjeringen har dermed brutt samarbeidsmodellen som norsk arbeidsliv er bygget på og EØS-avtalen, som åpner for bemanningstjenester over landegrensene, sier han.

Han understreker at LO ikke har gjort noe galt, men at de bare representerer en del av arbeidslivet og at har kjørt frem et opprinnelig Rødt-forslag fra 2017.

– Problemet er at Regjeringen har bare lyttet til LO og ingen andre, det har resultert i at vi har fått et lovverk som er skjevt og begrenser fleksibiliteten i norsk næringsliv, sier Skarning.

E24 har søndag forelagt kritikken for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementet opplyser at de registrerer brevet, og vil behandle saken på vanlig måte.

Betydelige konsekvenser

Skarning opplyser at regelverksendringene får store virkninger for bedrifter i SMB Norge (Foreningen for små og mellomstore bedrifter).

– Bedrifter i SMB Norge som jeg representerer har vanligvis ikke tariffavtaler med store fagforeninger, så de har fått et totalforbud mot å leie inn fra bemanningsbyråene ved arbeid av midlertidig karakter.

Han sier at bedriftene sliter med å få folk i perioder med større behov. Frykten for å gjøre feil har også fått en overdreven negativ reaksjon og store omsetninger har blitt tapt.

– Bedriftene i søksmålet har hver for seg tapt en omsetning på 20–30 millioner kroner i året, tilsvarende 1–2 millioner kroner i året i tapt dekningsbidrag.

Skarning opplyser at SMB Norge gjennomfører beregninger av hvilke tap bedriftene får på å si nei til nye oppdrag som følge av regelverket, men at dette er en mer tidkrevende prosess.

Han mener også at man ikke har rukket å se den fulle konsekvensen av regelendringene.

– Endringene i regelverket er ganske ferske, så det er litt tidlig å se konsekvensene for mange bedrifter. Det var en overgangsordning for det totale forbudet for byggebransjen i Oslo frem til 1. juli. Foreløpig er det litt tidlig å se hvilke konsekvenser regelverket får for næringslivet, men det ser ut til å bli store tap og mindre effektivitet.

Lang prosess

Etter at brevet ble sendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis det tre ukers frist.

– Vi har varslet staten om saken, grunnet sakens omfang har vi gitt en uke ekstra i first. Hvis ikke staten betaler ut erstatningskravet på 32 millioner innen 4. september så tar vi ut søksmål i Oslo tingrett, sier Skarning.

Sakens gang videre er da at Oslo tingrett sender spørsmål videre til EftaEftaDet europeiske frihandelsforbund (Efta) består av de fire medlemsstatene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. -domstolen, som har samme type funksjoner overfor EØS/Efta-landene som EU-domstolen har overfor EU-landene.

– Vi har allerede satt opp spørsmål til Efta-domstolen i Luxembourg, hvor vi spør om Efta-domstolen er enig med ESA om at Norge har brutt EØS-loven og tolkningen av avtalen.

– Prosessen i Efta-domstolen tar åtte til tolv måneder, men da vil likevel mye være avklart. Norge må i hovedsak forholde seg til det Efta-domstolen sier, det er hensikten med systemet.

Parallell prosess

Parallelt har advokatfirmaet Grette også en pågående prosess hvor de har samlet 30 bemanningsselskaper og begjært en midlertidig forføyning (hurtigbehandling) i domstolen hvor de krever at regelendringene opphører.

Grette, ved advokat Thorkil Aschehoug, tapte foreløpig saken i Oslo tingrett, men saken ankes til Borgarting lagmannsrett.

Skarning sier til E24 at han ønsker at Grette vinner fram i sin sak, for det vil hindre tap i næringslivet, men at han selv ser det som mest hensiktsmessig å føre en mer saktegående prosess til Efta-domstolen.

– Jeg har mest tro på Efta-domstolen i en sak som denne, sier han.

Brudd med vikarbyrådirektivet

Bakgrunnen for saken er at Norge i desember 2022 vedtok lovendringer som fjerner muligheten for bedrifter til å bruke innleie når arbeidet er av midlertidig karakter, for eksempel for sesongarbeid eller produksjonstopper. I tillegg ble det innført et totalforbud mot bruk av innleie i bygge- og anleggsbransjen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold fylke. Reglene trådte i kraft fra 1. april 2023, men det har vært enkelte overgangsperioder.

EØS-tilsynet Esa (Efta Surveillance Authority) gikk 19. juli ut og sa at de mener Norge har innført «uberettigede og uforholdsmessige» regler for innleie fra bemanningsforetak. Tilsynet mener at Norge bryter med vikarbyrådirektivet og friheten til å kunne yte tjenester innenfor EØS-området, og åpnet sak.

– Vi mener ESAs brev er tilstrekkelig til at vi nå kan varsle millionsøksmål mot staten for brudd på EØS-avtalen, og samler nå alle dem som har tapt på innleieforbudet til erstatningskravet, sa advokat Nicolay Skarning da ESA sendte åpningsbrevet.