Tines konsernsjef slår tilbake i meieristriden: – Kunstig retorikk

Kampen om de konkurransepolitiske tiltakene i meierisektoren tilspisses. Tine-sjef Gunnar Hovland vil konkurrentenes støttehjul til livs.

– Er vi egentlig så superdominerende, da?

Konsernsjef Gunnar Hovland i Tine peker og gestikulerer foran meierihyllene i en dagligvarebutikk på Haugenstua i Oslo.

I melkeskapet deler Tine og Q omtrent 50–50 på hylleplassen. Lenger borte, hvor kundene kan plukke revet ost – og erstatninger – finner Hovland hele 17 eksponeringer, hvorav Tine har to.

– Det viktigste er at forbruker har valgmuligheten, og den er ivaretatt, mener Tine-sjefen.

– Litt frustrert

Bakgrunnen for butikkturen er de siste ukenes oppmerksomhet rundt de konkurransepolitiske tiltakene i meierisektoren, som regjeringen har slått fast at de vil fase ut.

Hovland har sett seg lei av anklager fra konkurrentene om at Tine dominerer markedet, og at en potensiell fjerning av tiltakene vil bety kroken på døren for blant andre Q-meieriene.

– La meg ta bladet fra munnen med det samme. Tine heier på alle konkurrenter som jobber for å øke mangfold og innovasjon på det hvite gullet.

– Derfor blir jeg varm om hjertet når gårdsmeierier og ysterier går ut og forteller hvordan Tine er en garantist for å sikre at du og jeg, uansett hvor vi bor i vårt langstrakte land, kan velge mellom et bredt utvalg av meieriprodukter i verdensklasse, sier Hovland.

Konkurrentene har på sin side fått med seg blant andre Høyre på at tiltakene må fortsette, noe de også mener å ha støtte for i en rapport fra Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet.

– Jeg må innrømme at jeg er litt frustrert over retorikken som pågår der ute. Det hevdes at de er små og vi er store. Dette er nå blitt milliardselskaper med solide eiere, solid overskudd og solide markedsandeler.

– Å gå rundt og snakke om at et selskap med to milliarder kroner i omsetning er et småselskap blir litt kunstig retorikk, sier Hovland med henvisning til Q-meierienes inntekter for 2021.

Samtidig hadde Synnøve Finden en omsetning på 1,5 milliarder kroner. Tine SA hadde 19,3 milliarder kroner i omsetning.

Hovland mener det uansett blir å sammenligne epler og pærer.

– Tine er et konsern som har historie tilbake til 1856. Vi driver med iskrem, vi har virksomheter internasjonalt, vi driver med ferdigmat. Å sammenligne summen av Tine med kun melkedelen til våre konkurrenter, blir bare feil. For den melkedelen vi snakker om nå, i de områdene vi reelt sett konkurrerer, så er vi tett på like store.

Strukturelle forskjeller

Hovland peker på at Q-meierienes produsenter leverer 300 millioner liter melk fordelt på et relativt lite område på 9.000 kvadratkilometer på Vestlandet.

Bare i Nord-Norge har Tine 150 millioner liter melk fordelt på 110.000 kvadratkilometer, illustrerer han.

– Det hevdes at våre konkurrenter har kjempestore ulemper i forhold til oss, såkalt strukturelle ulemper, og at de derfor må ha tilskudd.

– Men de har valgt 50 prosent større produsenter enn oss i snitt. Inntransportsiden viser at de er på et mye mer konsentrert område. Med andre ord har de ingen ulempe, snarere en megafordel.

– Og det vet vi, for vi har også meieri på Jæren, og vi vet eksakt hva forskjellen er på inntjening. Så på råvaresiden så er ikke det argumentet riktig, sier Hovland.

Samtidig erkjenner Tine-sjefen at de fortsatt sitter med fordelen der hvor melken ikke lenger skal holdes flytende.

– Vi har det største ysteriet i Norge, det vet vi. Det er lønnsomt for oss. Synnøve Finden har en ulempe der.

– Men hvis vi tar med alle ysteriene i Tine, så har den største konkurrenten vår anlegg som er cirka 50 prosent større enn våre anlegg i snitt.

Mener tiltakenes tid er forbi

Tine mener at selve prisutjevningsordningen, som sørger for at melkeprodusenter og forbrukere over hele landet får samme pris, kvalitet og ferskhet, må fortsette.

Men de tre konkurransepolitiske tiltakene som konkurrentene nyter godt av, er gått ut på dato, mener Hovland.

Under to spørretimer i Stortinget har politikere fra Høyre spurt landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) om hun kommer til å lytte til rådene fra Landbruksdirektoratets rapport.

Konklusjonene i den leses noe forskjellig fra de ulike aktørene, men noe er de enige om:

– Det er en rapport som peker på at tiltakene har hatt effekt. Og at det ikke har kommet nye konkurrenter på banen i perioden, som følge av disse tiltakene, sier Hovland.

– De tre som får tilskuddene, har kommet seg opp på et nivå som gjør dem til industrielt store, sterke aktører.

– Q-meieriene har sagt at det kan bety kroken på døren hvis tiltakene fjernes. Tror du ikke på dem?

– Hvis det stemmer, hvordan i alle dager kan du drive lønnsomt i Norge da? De har strukturelle fordeler i hele verdikjeden, som i normal drift skal gjøre dem konkurransedyktige.

– Derfor er det et betimelig spørsmål: er det staten sin oppgave å bruke over 200 millioner kroner årlig på å styre ditt valg i butikken når vi aktørene har tilnærmet like stor plass i hyllen?

Q: – Vi driver ikke retorikk

I løpet av mars vil Landbruks- og matdepartementet (LMD) legge frem sitt syn på konkurransen i meierisektoren.

Styreleder Kristine Aasheim i Q-meieriene har fått oversendt kritikken og uttalelsene fra Hovland. Hun mener Hovland spiller ned størrelsesforskjellen på de to selskapene.

– Hovland forsøker seg på et triks når han prøver å gjøre Tine til et mindre selskap enn det de egentlig er. Vi driver ikke retorikk, vi deler fakta fra Tines egne regnskap og salgsstatistikk fra dagligvarer scannet gjennom kassene i norske dagligvarebutikker, sier Aasheim.

– Hovland vet godt og kan se i egen statistikk at Tine videreforedler 3 av 4 melkeliter i Norge. Normalt regnes en aktør på 50 prosent eller mer som en dominerende aktør. Ut fra dette bør det ikke være tvil om at Hovland og co defineres som en superdominant aktør. Sånn er det bare, sier hun.

K-tilsynet: – Snakker om flere mål på én gang

Konkurransetilsynet har fått tydelig med seg at melken for lengst har surnet i sektoren, skal vi tro konkurransedirektør Tina Søreide.

– Nå er det litt rabalder i sektoren, sier Søreide til E24.

Hun har brukt tid på å snakke med partene og sette seg inn i meierisektoren, og er opptatt av å understreke at hun forstår begge siders synspunkt.

– Det er bra hvis vi kan få til sikre rammevilkår som gjør at vi kan dra nytte av konkurransen, samtidig som de forpliktelsene som Tine har, blir ivaretatt.

– For det er et politisk mål å sikre både landbruk og melkeproduksjon i distriktene, selvfølgelig, og så er det sånn at vi har ulike tilsyn med ansvar for ulike målsettinger, og ulike konkurrenter som forstår markedet på ulike måter, sier Søreide.

Hun sier hun har inntrykk av at aktørene i debatten blander noen ting sammen, og snakker om flere politiske mål på én gang.

– Fra Tines perspektiv kan de si at det ikke er nødvendig med tilskudd og at det er urettferdig fordi de har kostnadsulemper. De har forpliktelser andre ikke har, og trenger en viss inntjening.

– Men de andre aktørene har en frustrasjon når de ser at de har en strukturell ulempe, fordi Tine er en dominerende aktør, som på grunn av sin rolle og sine forpliktelser har fordeler de andre ikke har.

– Derfor ser de konkurransebildet fra veldig ulike perspektiver.

LMD la i slutten av januar ut den omtalte rapporten på høring, og også Konkurransetilsynet har inngitt et svar. Der mener tilsynet blant annet at det fortsatt er behov for å styrke konkurransen i meierisektoren, og at tiltakene derfor bør videreføres.

«Tilsynet opplever at det både er behov for å kompensere for strukturelle ulemper for Tines konkurrenter, i tillegg til å styrke en skjør konkurranse generelt sett», heter det i høringssvaret.

– Hvorvidt det er god eller dårlig konkurranse i et marked, er ikke noe vi synser om, det beror på faglige vurderinger, sier Søreide.

– Vi har anerkjente metoder for å kunne si noe om hvorvidt konkurransen er god eller dårlig. Og i meierisektoren er ikke konkurransen god, det er helt klart.