Svensk boikott eskalerer: – Har satt ekstra press på andre selskaper

Norske selskaper boikottet Freia, før de raskt snudde. I Sverige er boikotten langt mer omfattende. – Få motargumenter har blitt presentert, sier svensk ekspert.

I løpet av en snau uke bestemte ti velkjente norske aktører seg for å stanse salg av Freia-produkter. I løpet av noen dager har imidlertid antallet Freia-boikottere falt til syv, etter at Elkjøp, Norwegian og Widerøe ombestemte seg.

I vårt naboland har imidlertid Mondelez-boikotten fått langt større fotfeste. I Sverige har myndighetene og politikere gått langt i å oppfordre til boikott, noe som rammer Freias svenske datterselskap Marabou.

– Debatten har vært relativt ensidig i Sverige. Få motargumenter har blitt presentert, selv om det er en relativt kompleks sak med større konsekvenser fremover, sier PR-rådgiver Niklas Turner Olovzon i det svenske kommunikasjonsbyrået Passion Lab til E24.

– Bemerkelsesverdig

Utenriksdepartementet her hjemme kalte tidligere denne uken inn til dialogmøte med næringslivet om Freia-saken. Myndighetene valgte å ikke ta stilling til boikotten. Heller ikke Stortinget ønsket å slutte seg til en boikott.

I Sverige ser det annerledes ut.

– Noen politikere har sluttet seg til og oppfordret til boikott av Marabou og Mondelez-produkter, noe som også er bemerkelsesverdig, sier Olovzon.

Det svenske forsvaret har droppet Marabou og Oboy, Liberalernas utenrikspolitiske talsperson Joar Forssell skrev brev til den svenske kongen med krav om at det kongelige hoffleverandørstempelet fjernes fra Mondelez-produkter og Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson sier hun har sluttet å kjøpe Mondelez-produkter.

– Det er jeg mer tvilsom til å gjøre nå. Vi må alle hjelpe til og sørge for at den russiske krigskassa ikke øker, uttalte Svantesson om saken.

Lørdag bekrefter også den svenske varehusgiganten IKEA overfor Göteborgs-Posten at de faser ut varer fra Mondelez i sitt sortiment.

Olovzon mener politikere og myndigheter i EU og de respektive landene heller burde hjelpe forbrukerne i de respektive markedene med å forstå hvilke merker som faktisk bør betraktes som svartelistede i hvert land og hvorfor.

– For øyeblikket er alt basert på tolkninger av Ukrainas svarteliste, og ingen bærekraftige nyanser eller analyser finnes som er tilpasset for eksempel de svenske og norske markedene.

Satte ekstra press

Olovzon sier svenske selskaper sammen med mediene reagerte «raskt og instinktivt» på boikotten.

– Dette har satt ekstra press på andre selskaper, sier han.

Han viser til at Marabou er svenskprodusert, og at det er dette merket de fleste fokuserer på.

– Det til tross for at svartelisten gjelder mange flere merker, og sannsynligvis vil omfatte enda flere internasjonale morselskaper i fremtiden, sier PR-eksperten.

I Norge har flere selskaper snudd og likevel ikke stanset salg av Freia-produkter. Blant selskapene som fortsatt står fast ved boikotten, finner man blant andre SAS og togselskapet SJ, som har hovedkontorer i Sverige.

– Tror du det er tilfeldig, eller er svenske selskaper mer opptatte av omdømme i slike saker enn norske?

– Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men trenden i Sverige har snarere vært det motsatte. Der noen selskaper har snudd og valgt å boikotte, i stedet for motsatt, sier Olovzon.

Kontakt med myndigheter

U-svingen i Norge kom etter at Utenriksdepartementet sa at de ikke vil ta stilling til boikott på vegne av bedrifter og forbrukere.

NHH-professor Frode Steen tror flere norske selskaper opplevde «fuss» som ikke var positiv da de valgte å boikotte, og trekker frem Elkjøp.

– Elkjøp er det beste eksempelet her, de solgte mange langt større produktgrupper som er eid av svartelistede selskaper. De måtte vurdere om de skulle ta ut disse produktene også, men det ville de ikke og trykket derfor på bremsen.

Da Elkjøp varslet at det avblåste Freia-boikotten ble det begrunnet med at selskapet hadde bedt om råd og veiledning fra myndighetene.

– Vi opplever at dagens svar fra regjeringen er et signal om at det korrekte er å følge EUs sanksjonsliste og kun denne. Da gjør vi det, og på denne listen står ikke Mondelez, uttalte Linda Frid Andresen, administrerende direktør i Elkjøp Norge i en pressemelding.

– Vært kloke

Steen tror norske politikere har lagt seg på en ryddig linje når de har bedt forbruker og privatpersoner finne ut av saken selv.

– Jeg tror på mange måter at norske politikere har vært kloke. De har sagt at de forholder seg til avtalebaserte boikotter, som EUs sanksjonsliste. De forteller ikke bedrifter og privatpersoner hva de skal gjøre, utenom at de får bestemme det selv.

– Så du tenker det er greit at det norske forsvaret ikke har gått inn for boikott?

– Det mener jeg ikke så mye om. Det må være sånn at for private bedrifter er valget fullt og helt deres. Det er ikke helt det samme for forsvaret, så det kan bli litt sammenblanding av roller. Det er mer komplisert dersom en stor statlig organisasjon skal starte en boikott.