Strømvinteren: – Blir nok ikke skyhøye priser

Mye ligger til rette for et hyggeligere prisnivå på strøm til vinteren. Men jokerne kulde og flytende naturgass kan bidra til høyere priser enn antatt.

Hvor høy blir strømregningen for nordmenn i vinter?

Mandag sa NVE-sjef Kjetil Lund til VG at han tror vi slipper fjorårets strømprissjokk.

Økt import vil gi økte priser. Men blant annet bedre fyllingsgrad i magasinene, høyere gasslagre i Europa og energieffektivisering vil gi lavere priser enn de to siste årene, tror Lund.

– Mer moderate priser

Marius Holm Rennesund, analytiker i konsulentselskapet Thema, sier at alle faktorer ligger til rette for en vinter med mer moderate priser enn hva man har sett de siste to årene.

– Det ser ut som det blir bra. Vi kommer nok ikke opp i en situasjon med skyhøye priser slik vi har hatt de siste par årene.

Han peker på at Europa i stor grad har klart å omstille seg fra russisk gass og at Tyskland har klart å få opp noen terminaler for levering av flytende naturgass (LNG).

– I tillegg har fyllingsnivåene i gasslagrene i Europa passert 90 prosent allerede.

EU-kommisjonen satte tidligere i år en frist for den samme fyllingsgraden innen 1. november.

– Mye gass i lagrene har presset prisen ned. I høst- og vinterhalvåret er det gass som påvirker prisene i det europeiske kraftmarkedet, forklarer Rennesund.

– Avhengig av LNG-skip

I tillegg har det regnet mye og vannmagasinene er fulle.

– «Hans» bidro på få dager til at Norge og Sverige fikk inn vannressurser til å produsere 11 terawattimer (TWh) kraft. Alle faktorer ligger til rette for at det blir hyggeligere priser denne vinteren enn det har vært de siste to årene.

Det er likevel enkelte forhold som kan gjøre at man får kortere perioder med høyere priser, ifølge analytikeren.

– Hvis det for eksempel blir en kuldeperiode. Vi er også avhengig av at det kommer LNG-skip til Europa jevnlig denne vinteren.

Dersom etterspørselen etter flytende naturgass øker i Kina og Asia og de er villige til å betale for det, kan det komme færre skip til Europa.

– Men det blir ikke som tidligere år. Markedet anslår at vi vil ha en pris på rundt 90 øre per kilowattime rundt årsskiftet i Sør-Norge, sier Rennesund.

For en gjennomsnittlig norsk enebolig som bruker rundt 20.000 kilowattimer i året, tilsier det en strømregning på ca. 1500 kroner per måned.

Størst sjanse for prisfall

– Nå er gassprisen for vinteren handlet i markedet for rundt det dobbelte av hva som er normalt. I fjor så vi priser som var 10–12 ganger høyere enn hva som er vanlig før vinteren satte inn.

Det sier Olav Botnen, kraftanalytiker i Volt Power Analytics, til E24.

– Er det sannsynlig at gassprisen øker til vinteren?

– Det er avhengig av været. Hvis man får en kuldeperiode skvises gassprisen opp. Basert på statistikk er det 20 prosents sjanse for at det blir så kaldt at gassprisen øker, men også 80 sjanse for at det ikke blir så kaldt, og da vil gassprisen falle, sier Botnen.

Han sammenfatter:

– For å si det enkelt – kulde er et farlig scenario for forbrukerne. Dersom man får et scenario med kulde både i Norden og på kontinentet samtidig, kan kraftprisen i Sør-Norge også komme svært høyt.

– Lover det ikke godt at gasslagrene i Europa allerede er fylt opp 90 prosent, lenge før fristen som EU satt?

– Det er et godt utgangspunkt. Men gasslagrene er for små, og det er ikke tilstrekkelig dersom man ikke får nok tilførsel av gass gjennom rør og LNG-import gjennom vinteren, sier Botnen.

Dyrest på Sørlandet

Når det er knapphet på gasstilgang i Europa, er man prisgitt været, påpeker Botnen.

– Vinteren 2024–2025 er problemet løst. Da vil man ha nok LNG-terminaler i Tyskland og nabolandene, men de kommer akkurat for sent opp med nok importkapasitet for denne vinteren.

Kraftmarkedet regner med at Sørlandet vil få en strømpris som er 10–12 øre dyrere per kilowattime enn de 90 ørene som er anslått for Øst- og Vestlandet.

– Alle kablene er koblet opp til Sørlandet, så her er man mer påvirket av kontinentale priser, forklarer analytikeren.

For Midt- og Nord-Norge er situasjonen en helt annen.

– Her venter markedet en vinterpris på mellom 30 og 40 øre per kilowattime. Det er sammenlignbart med hva det har vært de siste årene. Disse områdene er overskuddsområder, og det er bygget ut mer vindkraft her enn det er etterspørsel etter.

Bedre magasinfylling og kraftbalanse

– I fjor var det en veldig tørr sommer, og vi lå historisk lavt særlig på fyllingen i vannmagasinene i sør. I år er det egentlig litt motsatt, sier kraftanalytiker Siri Line Hove Ås i Aneo til E24.

Selv om ekstremværet «Hans» har ført til breddfulle magasiner på Østlandet, har dette en mer midlertidig effekt, forklarer hun.

– Østlandet har 6 av 87 terawattimer (TWh) av Norges magasinkapasitet, så det at de har 102 prosent fylling nå, har en mer kortvarig positiv effekt på strømprisen.

Viktigere er det hvordan det står til med fyllingen i vannmagasinene på Sørlandet, ifølge Ås. Disse står for 34 av de 87 omtalte terawattimene.

– I fjor var fyllingsgraden der på rundt 50 prosent. Nå ligger de på 75,4 prosent, som er i normalområdet. Det vil påvirke prisene her hjemme mer enn den kortsiktige effekten av «Hans».

– Ser du noen risiko for lignende priser som i fjor?

– Man skal aldri si aldri, men den er nesten ikke-eksisterende. Vi har nok vann til å klare oss hjemme her selv. I fjor ble vannkraftprodusentene pålagt å spare vann, noe som gjør at man automatisk får samme prisnivå som i Europa.

Og prisnivået i Europa er helt annerledes nå, enn hva det var i fjor, sier Ås.

– Vi har fortsatt lite import av gass til Europa, men vi har mer kontroll og prisene ligger på et helt annet nivå enn i fjor. I tillegg er den franske kjernekraften oppe, noe som har mye å si for den europeiske kraftbalansen.

Generelt lavere forbruk i flere land spiller også inn.

– Da trenger man mindre gasskraft for å produsere strøm, og man får et lavere prisnivå, sier Ås.