Stortingets aksjeregister: Skjulte summer og utdaterte lister

I mange tilfeller er det umulig å se hvor mye penger politikerne har investert i selskaper på børs. Aksjeregisteret inneholder også flere feil.

Et register hos Stortinget skal sørge for åpenhet om politikernes investeringer, slik at offentligheten vet hvilke økonomiske bindinger de folkevalgte og regjeringsmedlemmene har.

Politikerne i regjeringen og på Stortinget behandler saker som kan få store konsekvenser for næringslivet.

Men slapp rapportering fra politikerne selv, og hull i regelverket, gjør oversikten over de folkevalgtes aksjer mangelfull, viser en gjennomgang E24 har gjort.

Eksperter sier dette kan gå ut over tilliten til politikerne, og at det kan være grunn til å stramme opp regelverket.

– De manglene som her er avdekket er uheldige og gir grunn til å spørre om Stortingets rutiner er gode nok, sier Guro Slettemark, leder i organisasjonen Transparency International Norge, som jobber for å bekjempe korrupsjon.

Rot i registeret

Innen utgangen av hver måned skal politikerne selv melde inn eventuelle endringer i hvilke aksjer de eier.

24 representanter på Stortinget, og to statsråder, hadde aksjer i børsnoterte selskaper ved utgangen av juni, viser Stortingets register.

E24s gjennomgang viser at:

• Ni av politikerne ikke oppgir hvor mange aksjer de har i hvert enkelt selskap. Da er det ikke mulig å se i registeret hvor mye penger de har investert.
• Politikerne kan kjøpe og selge aksjer innenfor en måned, uten krav om å rapportere det i registeret. Altså kan politikere drive med såkalt trading, kortsiktig handel i aksjer for å oppnå gevinst, uten å måtte opplyse om det.
• Åtte av politikerne ikke har oppdatert informasjonen etter at de har kjøpt eller solgt aksjer.
• Stortinget legger ut en ny oversikt hver måned. Da blir listen fra forrige måned fjernet. For å se hvilke aksjer politikerne har handlet tilbake i tid, må du be Stortinget om de gamle listene, og gå gjennom dem manuelt.

Ingen regler for inhabilitet

Det er lov, både for stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer, å eie, kjøpe og selge aksjer. Aksjene de eier skal registreres hos Stortinget.

Regjeringsmedlemmene har strenge retningslinjer for aksjer, og skal ikke delta i behandlingen av en sak hvis de er inhabile.

Fredag denne uken trakk Ola Borten Moe seg som forsknings- og høyere utdanningsminister og nestleder i Senterpartiet. Han sa selv til E24 at han brøt habilitetsregelverket etter å ha kjøpt aksjer i våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen.

I motsetning til regjeringsmedlemmene, har ikke stortingspolitikerne regler om habilitet.

Grunnen er, ifølge Stortingets etiske veileder, at Stortingets vedtak er «mer generelle» enn regjeringens vedtak, og omfatter «større grupper i samfunnet og ikke særinteresser som er spesielle for en enkelt eller noen ganske få».

For å sørge for åpenhet og unngå «unødvendig spekulasjon om skjulte motiver», har Stortinget likevel opprettet registeret for representantenes verv og økonomiske interesser.

I bunnen av saken kan du se oversikten over Stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes aksjebeholdninger ved utgangen av juni 2023.

Utdaterte lister

E24 har kontaktet de 24 stortingsrepresentantene og de to statsrådene – Borten Moe (Sp) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) – som ved utgangen av juni oppga at de har aksjer i børsnoterte selskaper.

E24 har spurt dem om listen fra 29. juni var korrekt.

• Åtte av politikerne sier at aksjeoversikten fra juni ikke var oppdatert.

En av dem er Frp-representant Marius Arion Nilsen, som sitter i energi- og miljøkomiteen. I Stortingets register står han oppført med aksjer i 14 selskaper, blant andre Aker Horizons, Nordic Mining og Quantafuel. De aksjene eier han ikke lenger, opplyser han.

– Jeg har solgt nesten alt jeg hadde siden jeg begynte på Stortinget (i 2021, journ.anm.). Man har ikke tid til aksjehandel som aktiv stortingsrepresentant.

– En annen grunn til at jeg har lite aksjer nå, er at jeg tror markedet skal ned et stykke, sier Nilsen.

Frp-politikeren sier han nå har oppdatert oversikten over aksjene sine.

Disse politikerne opplyser at følgende informasjon i registeret for juni var utdatert:

• Bjørnar Moxnes (R) sto oppført med Equinor-aksjer på vegne av partiet Rødt. Disse kvittet partiet seg med for godt over et år siden.
• Marius Arion Nilsen (Frp) sto oppført med aksjer i 15 selskap. Han eide aksjer i bare tre av disse selskapene. I juni eide han også aksjer i PGS og Nordic Unmanned som han ikke har opplyst om.
• Erlend Larsen (H) sto oppført med aksjer i Avance Gas Holding. Disse aksjene er solgt. Han sto også oppført med 120 aksjer i selskapet ITCL, som han opplyser til E24 om at han ikke vet hva er.
• Hårek Elvenes (H) sto oppført med aksjer i Hydro. Disse aksjene var solgt.
• Terje Halleland (Frp) sto oppført med aksjer i Telenor, Storebrand, Sparebank 1-SR bank og DNB. Disse var solgt.
• Mani Hussaini (Ap) sto oppført med aksjer i Kahoot. Disse ble solgt i april.
• Mahmoud Farahmand (H) sto oppført med aksjer i Kongsberg Automotive. Disse var solgt. I tillegg var det ikke oppført eierskap i Borr Drilling, Höegh Autoliners, Siem Offshore og Desert Control.
• Per Vidar Kjølmoen (Ap) sto oppført med aksjer i fornybarselskapet Brookfield Renewable Partners. Han sier de er solgt, og at han tror det skjedde før 29. juni.

Skjulte summer i små aksjeposter

Eier en politiker mindre enn én prosent av et selskap, må de ikke oppgi nøyaktige eierandel, ifølge reglene. I et børsnotert selskap kan en liten aksjepost likevel være et betydelig beløp.

• For eksempel er én prosent av solcelle- og batteriselskapet REC Silicon – som flere stortingsrepresentanter har investert i – verdt 70 millioner kroner.
• I Equinor, det største selskapet på Oslo Børs, er én prosent av selskapet verdt rundt ni milliarder kroner.

Slettemark i Transparency International Norge mener informasjonen i registeret bør bli mer tilgjengelig, og stiller spørsmål ved at mange ikke oppgir nøyaktig eierskap.

Også jusprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo er kritisk til at politikerne ofte bare rapporterer at de eier «under én prosent».

– Det kan gi grunnlag for å vurdere om reglene bør endres, sier han.

Frp-politiker Marius Arion Nilsen er enig.

– Dette kunne nok vært mer detaljert. Under én prosent kan være alt fra noen tusenlapper til flere hundre millioner avhengig av selskapet, sier han.

Har du informasjon om saken? Kontakt E24s journalister Jørgen Indrøy Strømsnes på jorgen.indroy.stromsnes@e24.no og Balder Haarklou Jensen på balder.haarklou.jensen@e24.no

Ingen sanksjoner ved feil

Stortingets administrasjon skriver i en e-post til E24 at formålet med registeret er å «gi en viss oversikt» over politikernes verv og økonomiske interesser.

Politikerne selv har ansvar for at informasjonen er korrekt og oppdatert, og ti prosent av stortingsrepresentantene blir trukket ut for kontroll i løpet av et år. Hvis noe er feil får politikerne beskjed, men det er ingen formelle sanksjoner.

– For representantene vil en mulig konsekvens være negativ presseomtale, skriver Njål Høstmælingen, sjef for konstitusjonell avdeling i Stortingets administrasjon, i en e-post.

Høstmælingen skriver at de «løpende vurderer behovet for endringer i regelverket», og at det sist ble endret i juni 2018. En evaluering som ble gjennomført av Europarådets organisasjon Group of States against Corruption (GRECO), konkluderte i 2019 med at registeret var tilfredsstillende, skriver Høstmælingen.

Jusprofessor Eivind Smith sier til E24 at han mener Stortinget bør «vurdere å innføre en form for sanksjoner for brudd på registreringsplikten».