Skyhøye flypriser i nord: – Svir på bunnlinja

HAMMERFEST (E24): Maiken Garder kan betale så mye som 12.000 kroner for en flyreise tur/retur til hovedstaden. Som daglig leder frykter hun at prisnivået har blitt så høyt at det vil ramme næringslivet i Nord-Norge.

Like etter jul fikk Maiken Garder muligheten til å steppe inn som turnéleder for en forestilling i Tromsø og Sverige - en spennende mulighet for en som brenner for scenekunst.

Men da hun innså at det ville koste scenekunstkompaniet hvor hun er daglig leder, hele 15.000 kroner mer sammenlignet med å sende den andre personen som er bosatt i Oslo, satt hun igjen med en vond smak i munnen.

– Jeg vet jo at neste gang vil ikke jeg være den foretrukne kandidaten til å gjennomføre slike jobber, sier hun.

E24 møter Garder mellom Zoom-møter utenfor huset hennes i Hammerfest i Finnmark. Her har hun bodd med sine tre barn de siste 13 årene.

– De skyhøye flyprisene bekymrer meg. For det betyr at man er avhengig av å bo i de store byene for å jobbe med nasjonalt og internasjonalt arbeid. Bor man på kortbanenettet, kortbanenettet, Flyruter mellom flyplasser med kort rullebane, der kun småfly kan lande. Finnes i distriktene i Vest- og Nord-Norge. så koster det så mye å reise at det gjør det mindre attraktivt å etablere seg her, sier hun.

På impuls opprettet hun Facebook-gruppen «Folkeopprør mot skyhøye flypriser på kortbanenettet».

– Jeg tenkte at jeg kunne jo ikke være alene om å være så frustrert. Og det var jeg ikke. Da kom jo alle de andre historiene, sier hun.

Ulike konkurransevilkår

I dag teller Facebook-gruppen 2.800 medlemmer. Mange forteller sine historier om svindyre flyreiser til begravelser, bursdager og til studiesamlinger – både internt i landsdelen og til andre deler av landet.

– Når det kan koste 12.000 kroner for en helgetur til Oslo, så er det klart at en gjennomsnittsperson med en gjennomsnittslønn ikke har råd til det, sier hun.

Selv er hun opprinnelig fra Asker og har familien sin spredt rundt på Østlandet.

Garder mener flyprisene skremmer folk fra å bosette seg i distriktene i Nord-Norge slik hun har gjort. Hun tror også flyprisene gjør at bedrifter ikke kan konkurrere på lik linje med dem knyttet til de store byene.

– Hver gang vi skal ut på reise, er startprisen rundt 10.000 kroner. For en person i Oslo kan startprisen være 1.000 kroner, sier hun.

– Det blir en skjevfordeling i landet. Når flyprisene øker, har vi mindre til kjernevirksomheten vår. Det svir på bunnlinja.

Hun anslår at hennes selskap vil bruke opp til 200.000 kroner mer i reisekostnader gjennom året enn et tilsvarende selskap i hovedstaden.

Kortbanenettet

Kjernen i problemet Garder peker på, er det norske «kortbanenettet», som skiller seg fra det vanlige kommersielle flyrutetilbudet.

Kortbanenettet er et resultat av politiske vedtak som ble gjort i 1960- og begynnelsen av 1970-årene, der målet var legge til rette for bedre infrastruktur i distriktene. Resultatet ble en rekke flyplasser med kortere rullebane som bare små propellfly kan lande på.

Store deler av kortbanenettet er i dag anbudsbasert, og disse rutene kalles FOTFOTForpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT)-ruter. Det er flyruter der det ikke er trafikkgrunnlag for å drive kommersiell drift, og rutene flys derfor med tilskudd fra staten.

Hvem som flyr FOT-rutene på kortbanenettet, bestemmes av en offentlig konkurranse blant flyselskapene.

– Lyser rødt

Sigrid Ina Simonsen, regionaldirektør i NHO Arktis, har i lang tid vært bekymret for det hun beskriver som et stadig svakere rutetilbud i Nord-Norge.

– Gjennom flere år har vi sett at flytilbudet har blitt redusert til en minimumsløsning, sier hun.

Samtidig er det befolkningsnedgang og historisk lav arbeidsledighet i landsdelen. Tre av fire bedrifter melder om et udekket kompetansebehov.

– Vi trenger langt flere hender og hoder i arbeid. Da må vi rekruttere fra andre deler av landet og utlandet.

Og det er her et bedre flytilbud kommer inn.

FOT-rutene er et kollektivtilbud for mange, fordi avstandene i landedelen er så store, sier Simonsen. Derfor ber NHO om bedre kollektivtilbud internt i landsdelen og til og fra andre deler av landsdelen.

– Tror du bedre flytilbud vil snu befolkningsutviklingen?

– Ja, det tror vi absolutt vil kunne bidra.

Må endre anbudskriteriene

Om kort tid legger regjeringen FOT-rutene på kortbanenettet ut på anbud for perioden 2024 til 2029.

Da må kriteriene til anbudskonkurransen endres, mener Simonsen.

– Kriteriene som ligger til grunn i dag, er for lite tilpasset næringslivets fremtidige behov, sier hun.

– Vi må ta næringslivets vekstambisjoner med oss i anbudsrunden. Turisme og sjømatnæring er spesielt to næringer som har god vekst i landsdelen.

Sjømat Norge, NHO-organisasjonen for sjømatnæringen, har også tatt til orde for å endre anbudskravene for å sikre bedre rutetilbud i Distrikts-Norge.

Peker på økte avgifter og høye drivstoffpriser

I dag er det Widerøe som flyr FOT-rutene på kortbanenettet. I tillegg flyr de flere av de kommersielle rutene på kortbanenettet.

I en e-post til E24 skriver flyselskapet at årsaken til de høye flyprisene er «sammmentatt», og at prisen avhenger av type rute.

For FOT-rutene er det Samferdselsdepartementet som bestemmer antall avganger, makspris, antall flyseter tilgjengelig og når avganger skal tilbys.

På de kommersielle flyrutene gjenspeiler prisen det flyreisen faktisk koster. Her peker Widerøe på tre ulike faktorer som påvirker kostnadene:

• Små propellfly med færre seter
• 70 prosent høyere drivstoffpriser i Finnmark sammenlignet med på Gardermoen
• En voldsom økning i skatter og avgifter

– Hva mener Widerøe må til fra myndighetene for å få ned prisene og øke antall flyavganger?

– Prisene på anbudsrutene er politisk bestemt, men det ligger en reforhandlingsklausul i anbudsavtalen som gjør at myndighetene når som helst kan legge inn bestilling på økt antall flyavganger eller endre maksprisen, skriver Lina Lindegaard Carlsen, kommunikasjonsrådgiver i Widerøe.

– Når det gjelder de kommersielle rutene handler det om rammebetingelser. Det er vanskelig å drive lønnsomt i luftfarten med dagens avgiftsnivå.

– Norske flyselskap har de høyeste avgiftene i Skandinavia dersom du ser miljøavgifter og fiskale avgifter under ett. Det gjør det krevende å få til lønnsomhet på mange ruter, og gir lite rom for prisreduksjon uten at flyselskapene skal levere røde tall.