Selvskudd med norskprodusert våpen

Ola Borten Moe var borger i Norge da han kjøpte aksjer for 900.000 kroner i vår statseide våpenprodusent. Nå angrer han som statsråd.

Midt i den største sikkerhetspolitiske krisen i moderne tid kjøper Ola Borten Moe aksjer for 900.000 kroner. Ikke i et hvilket som helst selskap, men i et av de «store, norske, solide industriselskaper som er viktig for landet», som han formulerer det:

Kongsberg Gruppen, mest kjent for å produsere våpen og våpensystemer.

Han tenker selv at han gjør handelen som borger i Norge.

En uke senere sitter statsråd Ola Borten Moe i regjeringskonferanse. Der blir det avgjort at Norge inngår den største kontrakten noensinne for selskapet Nammo. Verdi: 2,6 milliarder kroner. Den gode nyheten blir kunngjort av blant annet finansminister og leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.

Nammo er indirekte deleid av nettopp Kongsberg.

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over halvparten av Kongsberg Gruppen ASA. Selskapet er i tillegg en vital del av norsk sikkerhetspolitikk, blant annet på grunn av våpenstøtten til Ukraina.

Borger Borten Moe var nå statsråd Borten Moe – og burde etter egen vurdering meldt seg inhabil.
Det er en god vurdering. Den hadde vært enda bedre om den kom før møtet faktisk fant sted.

Økonomisk var investeringen et solid valg av borger Borten Moe. Når verden er utrygg, er det gode tider for våpenprodusentene. Politisk var det et selvskudd med norskprodusert våpen.

Borten Moe har også kjøpt aksjer i andre enkeltselskaper, blant annet delvis statseide Yara. Det er også problematisk, som Borten Moe nå erkjenner.

Regjeringen styrer de største aksjepostene i disse selskapene – og legger avgjørende rammebetingelser for dem. Listen over tenkelige og utenkelige habilitetsvurderinger kunne man brukt resten av sommerferien på å lage – selv om det meste nok ville gått greit i praksis

Men eierskapet til Kongsberg hamrer inn poenget: Staten eier over halvparten av selskapet for å «ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder.» Det er embetsspråk for at våpenpolitikk er storpolitikk – og det er ekstra synlig i den tiden vi er inne i nå.

I bunn og grunn er det selvfølgelig ikke ulovlig for regjeringsmedlemmer å eie aksjer. Ei heller å kjøpe dem mens de er i tjeneste. Men det siste blir lett uklokt – og nettopp derfor legger veilederen fra Statsministerens kontor «aktsomhet» til grunn som det viktigste.

Ola Borten Moe registrerte aksjene som han skulle i Stortingets register, og han legger alle kort på bordet. Han avviser bestemt at det er noen problemstillinger knyttet til såkalt innsidehandel – og det er ingen grunn til å mistro ham.

Men i politikken gjelder devisen om at «Cæsars hustru må ikke engang kunne mistenkes».

Med andre ord kan antydningen om mistanke være nok til å gi store politiske problemer.

For statsminister Jonas Gahr Støre blir det nok en habilitetssak. Etter en innspurt som ble preget av Anette Trettebergstuens avgang og Tonje Brennas beklagelse. Spørsmålet om hvorvidt Statsministerens kontor har god nok opplæring og kontroll, får en ny omdreining.

Men den større problemstillingen er knyttet til hvordan vi holder oversikt over politikernes økonomiske interesser.

Jeg har vært politiker selv det meste av mitt voksne liv, og jeg har gjort mange feil (blant annet denne og denne). Jeg kan avsløre at man til tider kan bli småparanoid på innsiden. Det er menneskelig å feile. Og det er nettopp derfor vi trenger gode systemer og rutiner for åpenhet, kontroll og etterprøvbarhet.

Et slikt system har vi ikke i dag.

Systemet for å registrere ut hvilke økonomiske bindinger politikerne har, er hullete, ulogisk og tungrodd. Oppfølgingen er mangelfull.

Dessuten bør det kanskje installeres en liten varselsbjelle på Statsministerens kontor. Hvis et medlem av regjeringen kjøper aksjer for mange hundretusen kroner, kan det være greit at den plinger litt.