SAS kan bli tatt av børs

55 år etter at forløperen til dagens SAS ble børsnotert i Oslo, kan det nå være slutt. SAS’ jakt på ny kapital kan ende med at flyselskapet tas av børs i høst.

Vinker SAS farvel til Oslo Børs i høst? Budprosessen SAS nå har lagt opp til, vil fort ende med det.
Publisert: Publisert:

Aksjer i først Det norske luftfartsselskap A/S, så SAS Norge ASA og nå SAS AB har vært handlet på Oslo Børs helt siden 1967.

De ulike SAS-aksjene har opp gjennom tiårene hatt titusener av norske aksjonærer, deriblant den norske stat som storaksjonær inntil 2018.

Nå er sannsynligheten stor for at SAS forlater både norsk, svensk og dansk børs.

Inviterer til å gi bud

Alt kommer an på kapitaljakten som SAS nå har lagt ut på. Denne pengejakten blir siste steg i en stor finansiell restrukturering av flyselskapet.

– Ettersom kapitalinnhentingen nettopp har startet, er det i dag ikke mulig å vite om investorene som til slutt investerer i SAS, foretrekker et børsnotert eller unotert selskap.

Det sier pressesjef Tonje Sund i SAS Norge til E24.

Forvandlingen av SAS begynte i fjor sommer. Da søkte SAS om såkalt konkursbeskyttelse i USA for å unngå å bli slått konkurs.

De siste månedene har flyselskapet kvittet seg med både fly, dyre leasingavtaler og gjeld for milliarder av kroner.

Nå inviterer toppsjefen Anko van der Werff pengesterke investorer verden over til å by på helt nye aksjer i selskapet.

Konsernsjef Anko van der Werff (t.v.) og styreleder Carsten Dilling retter seg mot store, profesjonelle investorer når SAS nå skal hente penger.

270.000 aksjonærer

Totalt skal Van der Werff selge nye aksjer for 9,5 milliarder kroner.

Han lokker med at SAS i 2026 skal klare å tjene over dobbelt så mye som selskapet noen gang før har gjort i sin historie.

Interessen fra kapitalmarkedet vil avgjøre om SAS fra i høst av vil bli eid av bare noen få, store investorer. Eller om det vil forbli på børs med tusenvis av eiere.

Etter en voldsom vekst i antallet eiere fra pandemiåret 2020 av, har SAS nå ca. 270.000 aksjonærer i Skandinavia.

Av disse er 23.000 norske småaksjonærer. Få av dem har fått noen økonomisk glede av sitt eierskap da aksjekursen stort sett har gått nedover.

Hvis SAS tilbyr alle aksjene som skal trykkes til bare noen få nye eiere, vil alle dagens aksjonærer få sine gamle aksjer nullet. Da blir disse aksjene helt verdiløse og slettet.

Aksjeanalytiker Jacob Pedersen i danske Sydbank mener det er en god sjanse for at prosessen SAS nå har innledet, ender med å gå av børs.

– Det kommer an på hvor lett det blir for SAS å tiltrekke seg nye, strategiske investorer, sier Pedersen.

Jo større interesse, jo større er sjansen for at flyselskapet tas av børs.

Den danske stat blir med videre

Aksjeanalytikeren tror uansett at et stort amerikansk investeringsselskap kalt Apollo vil bli den nye, førende aksjonæren i SAS.

Apollo har lånt SAS 700 millioner dollar, nå 7,3 milliarder kroner, for at flyselskapet skal komme seg gjennom konkursprosessen i USA.

Pedersen tror at amerikanerne delvis vil bytte om dette lånet i nye SAS-aksjer.

Uansett hvem som blir de nye aksjonærene i SAS, så vil de få med seg én av dagens to store statlige eiere som finansiell copilot.

Den danske stat har gjennom en helt fersk avtale med SAS rett på å bli eier av mellom 21,8 og 29,9 prosent av «nye SAS».

Den svenske staten har tidligere varslet at de nå hopper av SAS.

Det kan bli ingen adgang for småaksjonærer i SAS fra i høst av.

Ber om enkeltbud på 3,7 mrd. kr

Budprosessen SAS nå inviterer til, retter seg kun mot de virkelig store investorene i verden.

SAS ber om at én eller to investorer tilbyr seg å kjøpe aksjer for minst 350 millioner dollar hver. Det tilsvarer 3,7 milliarder kroner.

SAS inviterer også andre investorer til å legge inn bud på å kjøpe aksjer for noe mindre beløp. Men slike kjøp må likevel være større enn 25 millioner dollar. Det er mer enn 260 millioner kroner.

Hva kursen pr. aksje blir til slutt, og hva hele nye SAS vil bli priset til etter denne prosessen, avhenger av antall budgivere og budene de gir.

– Budprosessen er kun rettet mot institusjonelle investorer, inkludert pensjonsfond og Private Equity-selskaper.

Det sier pressesjef Anna Sandell i SAS Sverige til avisen Dagens Industri.

Private Equity-selskaper er investeringsselskaper som, oftest, kjøper seg opp i selskaper som ikke er på børs.

Tror ikke konkurrenter byr

Pedersen i Sydbank spår at det blir kun finansielle eiere som vil kjøpe aksjer. Han tror ikke at noen av SAS’ konkurrenter vil være interesserte i å by.

– Jeg skal ikke helt utelukke det. Men det ser ikke ut som om det er noen flyselskaper vil by, sier Pedersen.

På grunn av EUs regelverk for hvem som kan eie flyselskaper med lisens til fly innenfor unionen, må minst 50,1 prosent av aksjene også i nye SAS eies fra Europa.

Tror hengende snøre rakner

Den eneste muligheten for at dagens aksjonærer kan få bli med videre, er hvis SAS forblir på børs. Og at aksjonærene da i tillegg får en egen rettighet til å få kjøpe nye SAS-aksjer.

En slik eventuell rett til å få kjøpe nye aksjer, er i så fall den eneste verdien de gamle SAS-aksjene ennå måtte ha.

De gamle SAS-aksjene er tilsammen priset til hele 3 milliarder kroner på Oslo Børs.

Jacob Pedersen i danske Sydbank har fulgt SAS-aksjen lenge.

Det er pris Pedersen mener er skyhøyt over den reelle verdien av en slik mulighet. Og han tror heller ikke at dagens SAS-aksjonærer vil ende opp med å få en slik rettighet.

– Hvorfor kjøper da noen SAS-aksjer på børs ennå? Satser de på at en «even bigger fool» så skal kjøpe fra dem igjen?

– Ja. Jeg har vanskelig for å se noen annen grunn. Eller så er dette investorer som synes gamblingaksjer som GameStop ikke er spennende nok for dem.

Hvilken rute SAS ender opp med å ta, børs eller ikke børs, blir avgjort i løpet av våren.

Publisert: