Røkke-selskap fikk støttebrev – men ikke strøm

Kjell Inge Røkkes fornybar-selskap vil bygge gigantisk ammoniakkanlegg i Narvik. Men de får foreløpig ikke nok strømtilgang.

Aker Horizons-sjef Kristian Røkke (til høyre) og administrerende direktør Øyvind Eriksen i Aker, her avbildet under NHOs årskonferanse.
Publisert: Publisert:

I mars i år ba Aker Horizons, Kjell Inge Røkkes selskap som satser i fornybar-sektoren, om hjelp fra Næringsdepartementet.

De trengte et støttebrev for å søke penger fra EUs innovasjonsfond i forbindelse med et hydrogen- og ammoniakkprosjekt i Narvik.

«Støttebrevet vil ikke forplikte departementet på noe som helst måte, men mer være en «moralsk» støtte departementet gir til et prosjekt som vil sikre betydelige CO₂-utslippsreduksjoner i EU. Kanskje norske myndigheter kan vinne noe goodwill på sikt gjennom å gi en slik støtte, da det vil kunne bidra til å lette stramheten i energisituasjonen i EU. Frist for søknaden til EU er neste uke, slik at et slikt støttebrev helst bør foreligge denne uken.», skriver kommersiell direktør Stein Nestvold i en e-post til departementet.

Les også

Vil utrede elektrifisering av ammoniakkproduksjon: – Et bra signal

En uke senere fikk selskapet et støttebrev, signert næringsminister Jan Christian Vestre.

Samtidig hadde allerede selskapet fått avslag på tilgang på strømnett av Statnett.

Trenger mer enn Melkøya

Aker Horizons vil bygge Europas største anlegg for produksjon av grønn ammoniakk. Det krever store mengder kraft. Nordkraft Industrinett, selskapets partner i Narvik, har fått reservert 230 megawatt kapasitet for tomten til ammoniakkfabrikken allerede.

Ved full drift vil det tilsvare rundt 2 terawattimer (TWh) årlig. Til sammenligning er det anslått at elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya vil kreve inntil 3,6 TWh.

Men det er ikke nok til å nå planene Aker Horizons har. Etter avslaget fra Statnett har de på nytt søkt om opp ytterligere tilgang på strømnett, opplyser finansdirektør for asset developement Kristoffer Dahlberg og utviklingsdirektør Sverre Isak Bjørn i Aker Horizons.

De vil ikke opplyse om eksakt hvor mye mer de har søkt om, men at anlegget etter planen skal ha kapasitet på opp til 600 megawatt, eller rundt 5 TWh årlig.

Utviklingsdirektør Sverre Isak Bjørn i Aker Horizons.

– Kan prosjektet realiseres om dere ikke får mer kapasitet?

– Vi er fornøyde med at vi allerede har fått betydelig nettkapasitet. Men for å realisere et så stort prosjekt som vi ser på her, trenger vi ytterligere kapasitet, sier Bjørn.

Setter lit til nye Statnett-retningslinjer

Selskapet har god tro på at de skal få tilgang til mer nettkapasitet fra Statnett. En andel av den faktiske strømmen som trengs, er sikret, og kunder i Tyskland har underskrevet intensjonsavtaler.

Bjørn og Dahlberg ler av spørsmålet om det ikke er irriterende å få støttebrev av regjeringen, men avslag fra Statnett.

– Om det er irriterende? Vi føler dialogen med Statnett er veldig god, sier Bjørn.

Kristoffer Dahlberg i Aker Horizons.

– Avslaget mange prosjekter i Nord-Norge fikk i januar, må ses i sammenheng med hvordan Statnett prioriterer nettsøknader. Før var det «førstemann til mølla», nå skal prosjektmodenhet tillegges mer vekt. Det er på den bakgrunnen Statnett ba selskapene søke på nytt, sier Dahlberg.

– Blir det «hunger games» om kapasitet i Narvik, eller hvordan fungerer kampen om tilgang nå?

– Det er per i dag ingen klare retningslinjer fra Statnett. Men det jobbes med, sier Bjørn.

– Det er mye mer fokus på modenhet, sier Dahlberg, og lister opp tre faktorer: Kommersiell modenhet – altså for eksempel om man kan vise til kjøpere, teknisk modenhet – at du har tegningene klare for utbygging, og finansiell modenhet, hvor langt man har kommet i å skaffe nok penger til bygging.

Dermed tror Aker Horizons de kan bli prioritert over mindre utviklede grønne prosjekter i området. De har også tro på at det kommer til å bli bygget ut nok kraft til at et prosjekt av denne størrelsen kan bli lønnsomt.

– I N04N04Strømregion Nord-Norge er det overskuddskraft, det er jo en av grunnene til at vi har etablert oss der. Så er det lett å lage masse planer for hvordan den kraften kan bli brukt opp, det er i hvert fall veldig mange planer i tidlig fase. Legger man til grunn at alle de blir noe av, så blir det fort et underskudd. Men vi har et overskudd å spise av først, som vi er ganske trygge på at er til stede, sier Dahlberg.

– Kommer ikke over natten

– Åja, er det jeg som har skrevet det? Ja ja, det skjer mye, sier næringsminister Jan Christian Vestre, som ikke har sterke minner om støttebrevet til Aker Horizons.

Han påpeker at slike brev blir mer vanlig, nå som Norge har knyttet seg mer og mer til EU på grønne prosjekter, blant annet gjennom innovasjonsfondet og IPCEIIPCEIEU-programmer kalt "Viktige prosjekter av felles europeisk interesse". Norge er med i to - en for hydrogen og en for batteriteknologi. -er.

– Noen må kanskje lære seg å forfalske signaturen din snart?

– Neida, hehe. Det skal gå bra, det er ingen automatikk i å sende sånne støttebrev. Men det er mye penger i EU-systemet, det er viktig at vi posisjonerer Norge for å få størst mulig uttelling, sier Vestre.

– Kan Aker Horizons ende med å få finansiering fra EU, men ikke tilgang til strøm?

– Utbyggingen til Aker i Narvik kommer ikke over natten. Utbygging av mer kraft, nett og nye fabrikker må gå hånd i hånd. Så har selskapet allerede vesentlig tilkobling, da vil jeg tro de kan begynne der og bygge ut parallelt med at det kommer mer nett og strøm, sier Vestre.

– Men det er klart det er en utfordring. Vi vil doble norsk kraftproduksjon i løpet av 20 år. Det krever at vi tar beslutninger nå, og ikke gjør som jeg hører enkelte tar til orde for og sette bremser på flytende havvind. Gjør vi det vil det effektivt blokkere for både å nå klimamålene våre og ikke minst å få til det grønne industriløftet.

Publisert: