Rekordboten til forlagene beregnes etter årsomsetningen i fjor. Det er dårlig nytt for særlig ett forlag.

Da de fire store forlagene i Norge først fikk varsel om bøter for to år siden, slo de helt annerledes ut enn i dag. Dette taper særlig Gyldendal på, mens Cappelen Damm vinner.

Fordi både Gyldendal (t.v.) og Aschehoug har økt omsetningen kraftig de siste par årene, så øker også boten de får fra Konkurransetilsynet kraftig.
Publisert: Publisert:

Konkurransetilsynet varslet tilbake i 2020 de fire store forlagene i Norge om at de alle kunne få kjempestore bøter. Tilsynet mente at Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke og Aschehoug hadde samarbeidet ulovlig. Dette angivelig ved å ha utvekslet informasjon gjennom deres felleseide selskap Bokbasen.

Tirsdag denne uken kom tilsynets endelige vedtak.

Tilsynet holder derfor fast på at hvert av forlagene må en betale bot, formelt kalt et gebyr, på hele 10 prosent av hver sin årsomsetning. Det er den maksimale boten som tilsynet kan gi.

Gyldendal får bøtehopp

Men mens varselet i 2020 var basert på forlagenes årsomsetning i 2019, så er det endelige vedtaket basert på omsetningen i fjor. Slik er lovgivningen når bøter stanger i taket for det maksimale som tilsynet kan gi.

Dette gir veldig forskjellige utslag for de fire forlagene. Gyldendal har løftet sin omsetning med 25 prosent fra 2019 til 2021. Dermed øker også Gyldendals bot tilsvarende. Den har økt med 50 millioner kroner fra varsel til endelig vedtak og er nå satt til 252,1 millioner kroner.

Cappelen Damm har derimot redusert sin omsetning de siste to årene. Det skjedde etter salget av bokhandlerkjeden Tanum i 2020. Dermed slipper forlaget, som i dag er heleid av danske Egmont, billigere unna nå enn i varselet fra 2020. Cappelens Damms bot er redusert med 20,5 millioner kroner (se tabellen).

Aschehoug må derimot som Gyldendal betale betydelig mer om det endelige vedtaket blir stående enn hva varselet i 2020 sa. Aschehougs bot er nå i 2022 satt til 64,6 millioner kroner.

Vigmostad & Bjørkes omsetning har ligget flatt i perioden fra varsel til vedtak. Deres bot er på 92,6 millioner kroner.

– Blir nok et sirkus fremover

Men uansett beløp som forlagene nå er bedt om betale inn til statskassen, så har ingen av dem tenkt å gjøre det uten videre kamp.

«Vi er fundamentalt uenige i tilsynets vurdering», het det i en børsmelding fra Gyldendal.

– En virkelighetsbeskrivelse som er fullstendig absurd, sa Tom Harald Jenssen, adm. direktør i Cappelen Damm i en uttalelse.

Forlegger Mads Nygård i Aschehoug sier i pressemelding sier han er «rystet over kvaliteten på Konkurransetilsynets arbeid».

– Dette blir påklaget. Dette blir nok et sirkus fremover, sa Arno Vigmostad til Dagens Næringsliv.

Neste runde i kampen mellom tilsynet og forlagene vil stå hos den syv medlemmer store Konkurranseklagenemnda. Hvis forlagene vinner frem der, så har tilsynet tapt. For tilsynet kan med dagens regler ikke gå videre til domstolene etter et nederlag i egen klagenemnd.

Men dersom forlagene taper i klagenemnda, venter en mange år lang batalje i norsk rettsvesen. På grunn av både jus og størrelsen på bøtene er det gode sjanser for at det hele blir avgjort av Høyesterett.

Dramatisk for forlagenes økonomi

Størrelsen på bøtene er svært store målt opp mot forlagenes økonomiske resultater og balanse. Den samlede boten er for eksempel 50 prosent større enn forlagenes samlede resultater etter skatt i fjor.

Og bøtene vil spise opp mellom 20–40 prosent av de respektive fire forlagenes bokførte egenkapital (se tabellen under). Flere av dem skal slite for å finne kontantene som skal til dersom de ender med å måtte betale.

– Har dere vurdert faren for at bøtene kan føre til at vi ender opp med tre forlag og dermed mindre konkurranse i forlagsbransjen?

– Dette er ment ivaretatt gjennom at vi maksimalt kan gi gebyr på 10 prosent av omsetningen. Hvis det skulle vise seg at noen ikke er i stand til betale, så kan de anmode i etterkant om en lemping, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i tilsynet.

«Jubileumsgave»

Da varslet ble gitt i 2020 var spesielt Aschehougs økonomi svak. Men dette forlaget har siden lykkes med å bedre sin inntjening vesentlig. Men en bot på 65 millioner kroner på tampen av Aschehougs 150 års jubileum, er likevel en lite velkommen gave.

I utgangspunktet skal hver bot betales i ett avdrag. Selv om det i praksis ennå er årevis til bøtene, eventuelt, skal betales, så kan det kan bli svært vanskelig.

Boten er for eksempel åtte ganger større enn kontantbeholdningen i Cappelen Damm ved årsskiftet. Men tilsynet åpner for å finne løsninger med forlagene om selve innbetalingen.

Publisert: