PST: Russisk etterretningsagent ville kjøpe miniubåt «i gave til venn»

PST sier de har stanset flere handler mellom «diplomater» og norske bedrifter. – Frykter at det russiske forsvaret står som endelig sluttbruker.

Russisk militær etterretning (GRU) har ved flere anledninger de siste par årene forsøkt å kjøpe avansert teknisk utstyr, herunder undervannsutstyr, fra norske bedrifter, sier PST til E24.

Politioverbetjent Dag Røhjell, som er rådgiver ved Kontraetterretningsseksjonen i PST, forteller at russisk etterretning ved minst tre tilfeller har kjøpt eller forsøkt å kjøpe utstyr som PST mener kunne være på vei til det russiske forsvaret.

Tilfellene gjelder tre personer som PST mener har operert i Norge under diplomatisk dekke, men hvor de i virkeligheten har arbeidet for den russiske militære etterretningstjenesten GRU.

PST vil ikke gå inn på hvorfor de mener disse russerne er GRU-offiserer, men sier atferden deres ikke stemmer overens med opptreden til en vanlig diplomat.

Røhjell vil ikke kommentere om GRU-agentene bak disse forsøkene er blant de 15 diplomatene som nylig ble utvist fra Norge, eller om de har blitt utvist tidligere.

– En del av aktiviteten som vi har fulgt med på fra russiske etterretningsoffiserer i Norge – når det gjelder anskaffelsesforsøk, forsøk på å kjøpe teknologi og produkter – er en del av grunnlaget som vi har jobbet med for de 15, uten at det nødvendigvis knytter seg til disse enkeltpersonene.

Disse anskaffelsesforsøkene har ifølge PST rettet seg mot mer og mer høyteknologiske produkter underveis, men hvor de produktene de kjøper først er såkalt hyllevare uten restriksjoner.

– Så da frykter vi at det russiske forsvaret står som endelig sluttbruker, sier Røhjell.

Dette er tre saker der PST mener GRU-offiserer har forsøkt å kjøpe produkter fra norske selskaper. Sakene er ikke tidligere kjent i norsk offentlighet:

Kjøpte for bror:

Mot slutten av 2021 ble et mindre norsk selskap kontaktet og oppsøkt av en diplomat som tilhørte russisk militæretterretning (GRU), mener PST. Mannen sa ikke hva han jobbet med eller hvor han jobbet, men fortalte at han var russer.

Han virket interessert i å kjøpe utstyr firmaet hadde eller kunne skaffe og nærmere bestemt ulike høyteknologiske måleinstrumenter. GRU-offiseren, som hadde fortalt at han ville kjøpe utstyret på vegne av sin bror, ønsket å betale sekssifrede beløp i kontanter. Bedriften aksepterte ikke betaling kontant, og offiseren endte med å betale elektronisk.

Han kjøpte først det PST betegner som uskyldige produkter, som også var til salgs i Moskva. Samtidig ønsket den russiske GRU- offiseren å knytte tettere bånd til lederen i bedriften ved å kultivere ham, men tilbudet ble avvist.

Etter hvert ble varene han ønsket å bestille mer avanserte og dro seg mot en gråsone, produkter som kunne tenkes å ha en militær anvendelse. PST fryktet at det russiske forsvaret var endelig sluttbruker.

Bedriften ba til slutt russeren om å komme med en sluttbrukererklæringsluttbrukererklæringen garanti om hvem som til slutt skal bruke materiellet, som han sa han ville fremskaffe. Men en slik erklæring ble aldri levert og handelen ble avsluttet. I denne saken ble PST involvert på et tidlig stadium.

Miniubåter:

Mot slutten av 2021 tok det PST mener er en GRU-offiser kontakt med en norsk selskap som driver med avanserte miniubåter (ROVROVremote operated underwater vehicle, et fjernstyrt undervannsfartøy som brukes istedenfor dykkere, særlig på store dyp).

GRU-offiseren, som ifølge PST var tilknyttet den russiske ambassaden som diplomat, sa han ville kjøpe to ROV-er, og ga som forklaring at disse skulle være en gave til en venn.

PST ble involvert underveis, i det Røhjell kaller en dobbeltoperasjon, og handelen gikk ikke gjennom.

Ankom i ambassadebil:

PST forteller at i 2019 kjørte en GRU-offiser ambassadebilen til en norsk virksomhet som selger undervannsteknologi. Han var interessert i å kjøpe måleutstyr til bruk under vann, blant annet tykkelsesmåler og et variert spekter av utstyr som man kan brukes til dykking med mulig militær anvendelse, som dermed kan klassifiseres som et strategisk produkt.

Etter ganske lang tid forsøkte han å få tak i et produkt som var mer sensitivt, som det norske selskapet kunne skaffe til Norge. Det norske selskapet hadde ikke mulighet til å skaffe produktet.

Den russiske offiseren ville betale gjennom kontanter, men bedriften hadde ikke mulighet til å ta imot kontantene for de produktene som ble kjøpt. Offiseren betalte gjennom proformafakturaer.

Bedriften tok kontakt med PST først etter krigen i Ukraina startet 24. februar i fjor.

Ingen av de norske bedriftene fra disse eksemplene ble straffeforfulgt, opplyser PST.

«Mistenkeliggjør all aktivitet knyttet til Russland»

E24 har konfrontert den russiske ambassaden med påstandene fra PST. Ambassaden går ikke inn på de faktiske påstandene, men viser til en uttalelse gitt i forbindelse med sakene til NRK, SVT, YLE og DR i serien «Skyggekrigerne».

Her uttaler talsperson for det russiske Utenriksdepartementet Maria Zakharova blant annet:

– Av mangel på overbevisende argumenter mistenkeliggjør de (mediene red.anm.) all aktivitet knyttet til Russland og virket til russiske diplomater. En ny bølge spionmani i de nordiske landene og deres demonisering av Russland, fører til uopprettelig skade på forholdet til landet vårt.

Starter med «hyllevarer»

Ifølge PST er det en trend at etterretningsagenter først kjøper typiske «hyllevarer» fra bedriften. Det er produkter som er uproblematiske og som PST ikke knytter bekymring til. Før det utvikler seg til mer avanserte produkter.

Dette kaller PST for «eskalerende anskaffelsesvirksomhet». Norske bedrifter kan tenke at det er utvikling av et normalt kundeforhold. Det er også målet for russisk etterretning, advarer sikkerhetstjenesten.

Samtidig er det ofte små og mellomstore virksomheter som blir mest utsatt for denne typen aktivitet, men som også er avhengig av forretningen de tilbyr.

– Og da handler det om bevisstheten hos norske selskaper. Hvis det kommer en norsk statsborger og skal kjøpe et produkt, så er det ikke noe gærent.

– Men hvis norske firmaer ikke sjekker hvem som skal ha produktet, hvis en med et russisk navn vil ha produktet sendt til Drammensveien 74, som er den russiske ambassaden. Da har kanskje bevisstheten vært litt manglende i enkelte tilfeller, sier Dag Røhjell.

Han sier videre at det spesielt gjelder teknologiske produkter som Russland trenger nå i enda større grad enn før, gitt sanksjonene landet er underlagt.

– Et annet viktig poeng er at dette ikke bare omfatter militære eller avanserte sivile produkter, men også andre former for avansert teknologi hvor Norge er langt fremme utviklingsmessig, understreker Røhjell.

Uten å kommentere antall anskaffelsessaker, opplyser PST at aktiviteten de registrerte før februar 2022 har avtatt.

Høyt prioritert

PST ser en trend i russiske forsøk på anskaffelser av undervannsteknologi, som begynte før 24. februar i fjor, og at undervannsteknologi er høyt prioritert hos russerne.

Ifølge sikkerhetstjenesten gjelder dette ikke bare eventuelle russiske etterretningsoffiserer som er i Norge eller andre steder i Europa, men også russiske selskaper og aktører generelt som forsøker å få tak i undervannsteknologi spesielt.

PST forteller at det i Norge er mange virksomheter som er spisset på sensitiv teknologi. Det gjelder ikke bare militærteknologi, men kan være sivil teknologi som også kan ha militær anvendelse som i utgangspunktet kanskje ikke fremstår slik, hvor norske virksomheter må vurdere dette aspektet.