Prisveksten demper seg til 5,4 prosent i juli

Den norske inflasjonen demper seg mer enn ventet i juli. Spesielt matvarer er med på å redusere prisveksten.

Den norske prisveksten demper seg mer enn ventet, og kommer inn på 5,4 prosent for juli, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

På forhånd ventet økonomer at prisveksten ville dempe seg til 5,9 prosent, ifølge en undersøkelse fra Bloomberg.

Kjerneinflasjonen (uten energipriser og endringer i avgifter), som Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten, endte som ventet på 6,4 prosent.

I Juni klokket prisveksten inn på 6,4 prosent. Kjerneinflasjonen havnet på rekordhøye syv prosent.

Den fallende veksttakten i matvareprisene bidrar betydelig til tilbakegangen i kjerneinflasjonen, ifølge SSB.

I år steg prisene på mat- og drikkevarer med 3,3 prosent fra juni til juli. I fjor steg prisene på mat- og drikkevarer med 7,6 prosent på samme tid. Hittil i år har prisene steget 11,9 prosent.

– Det er veldig gode nyheter, kjerneinflasjonen falt som ventet til 6,4 prosent. Det er en stor nedgang etter en kraftig overraskelse på oppsiden i juni. Kjerneinflasjonen helt i tråd med Norges Banks prognose, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov til E24.

– Nå er det ingen fare for en dobbel renteøkning neste uke, slår han fast.

50/50

Norges Bank har hevet styringsrenten raskt for å forsøke å dempe prisveksten og få den ned mot målet på to prosent. I juni klinket Norges Bank til med en dobbelt renteheving til 3,75 prosentpoeng.

I forkant av dagens prisveksttall sa sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland til E24 at markedet priset inn en 50 prosent sannsynlighet for at styringsrenten vil setes opp med 0,5 prosentpoeng ved neste rentemøte, om en uke.

Høyere renter er ment å skulle bidra til å dempe aktiviteten i økonomien. Når for eksempel folk må betale høyere renter på boliglånet, vil en ha mindre penger å bruke. EtterspørselenEtterspørselenEtterspørsel innen økonomi er ønsket eller tilbøyeligheten et individ, gruppe eller bedrifter har for å kjøpe en bestemt vare eller tjeneste. vil da falle, og bedriftene vil i teorien bli tvunget til å senke prisene for å få solgt varene sine.

– Veien fra renteendringer til inflasjon er indirekte, tar veldig lang tid, og er vanskelig å måle, sa Gisle James Natvik, professor ved Handelsskolen BI til E24 nylig.

Likevel tror han prisene ville økt mer dersom rentene ikke ble satt opp for å dempe prisveksten.

Særlig så tror jeg at vi hadde hatt enda svakere krone, også hadde husholdningene hatt mer penger å bruke på varer og tjenester, noe som ville ført til økt etterspørsel og økte priser, sa han.

Kronekursen lite endret

Det er ingen store utslag for den norske kronen mot de viktigste utenlandske valutaene like etter at de ferske inflasjonstallene ble sluppet torsdag morgen.

Dollaren koster 10,18 kroner omtrent kl. 8.10. Euroen koster samtidig 11,19 kroner.

Begge deler er på samme nivå som før inflasjonstallene kom, noe som er en liten kronestyrkelse for dagen.