Politikkens allværsjakke

Sommeren og høsten blir avgjørende for regjeringens forhold til næringslivet.

Noen ting i politikken er ganske enkelt.

En god tommelfingerregel i et valgår er at hvis regjeringen kan velge, vil gode og populære saker komme før valget, mens alt som skaper støy vil komme etterpå.

Slik har det vært og slik er det.

Vi kan forvente en serie gladsaker fra regjeringen i månedene som kommer.

Samtidig har Støre & Co. en ekstra utfordring. De har hatt et mildt sagt turbulent forhold til deler av næringslivet og må også betrygge dem. Derfor understreker de gang på gang at det ikke kommer nye skatteoverraskelser i statsbudsjettet.

Mange er skeptiske. Fasit får vi i høst.

Næringspolitikk er sjelden en hovedsak i valgkampen. Området kommer ikke høyt opp på listen over de sakene velgere flest er opptatt av.

Næringspolitikken er politikkens allværsjakke: traust, praktisk og mest populær utenfor Oslo.

Etter et statsbudsjett som i næringskretser ble tatt omtrent like godt imot som en halvspist mark i et eple, fikk regjeringen problemer. En av grunnene er at selv om velgere flest ikke følger temaet tett, er det en kioskvelter i politikkens mellomsjikt. Enten de er fra høyre eller venstre, kjenner lokalpolitikere flest bedriftene sine. Og de lytter når klagene kommer.

Etter statsbudsjettet kom det inn mange meldinger fra partiapparatet – mellomsjiktet – om at regjeringen hadde fått et stempel som næringsfiendtlig.

Siden årsskiftet har Arbeiderpartiet og Senterpartiet jobbet hardt for å skrubbe av seg den merkelappen.

Den defensive strategien er å betrygge: Regjeringen har lyttet.

I tillegg håper regjeringspartiene at de argeste kritikerne skal falle for eget grep. Når, som det sies, enkelte sammenligner situasjonen med Sovjetunionen før Murens fall, vil det gjennomskues fordi norsk økonomi i sum går svært godt.

Samtidig skal regjeringspartiene på offensiven med nye løft.

I forrige uke kom en etterlengtet mineralstrategi. Senere i sommer kommer en oppdatert versjon av regjeringens grønne industriløft. Allerede neste uke er det varslet nyheter om batterisatsingen.

Det blir en krevende balansegang. For regjeringen vil være offensive, men vegrer seg samtidig mot å love altfor mange sjekker til et utålmodig næringsliv.

Mange roper på mer stat.

Støttepartiet SV har vil ha et klart og tydelig svar på amerikanernes gigantiske subsidiepakke, IRA, som skal pumpe hundrevis av milliarder av dollar inn i grønn industriutvikling. Det har også den mektigste fagforeningen i privat sektor, Fellesforbundet, og NHOs Norsk Industri gjort.

Det er slike krav som gjør at byråkratene i Finansdepartementet sover dårlig om natten – og kvesser motargumentene i interne notater.

Spagaten næringsminister Jan Christian Vestre står i, er at han både vil være offensiv og fylle den «aktive næringspolitikken» med et reelt innhold. Samtidig advarer han, på inn- og utpust, mot at Norge skal delta i et «subsidiekappløp».

Senest i E24 denne uken understreket næringsministeren at skattebetalerne «ikke skal ta hovedkostnaden for det grønne skiftet.» I en tid hvor prosjekt etter prosjekt krever mer støtte fra staten, det være seg til havvind eller batteri, må man tilgi norske skattebetalere om de av og til kan få et litt annet inntrykk.

De nye, grønne løftene vil sannsynligvis bety økte midler til blant annet risikoavlastning og lån, men jeg tror ikke vi kan forvente noe storslagent svar på amerikanernes enorme satsing.

Det er litt kjedelig, selvfølgelig. Som allværsjakken. Men det er ikke alltid et mål å være spennende. Hverken for politikk eller plagg.