På skattejakt etter ro

I fjor ble det bråk. I år håper regjeringen på ro rundt skatt – også en av de mest omdiskuterte.

Fremleggelsen av statsbudsjettet fremstår ofte som en sorgens dag. Mye vil ha mer. Mange vil ha mer. Og noen vil ha mindre. Særlig av skatt.

Ved fremleggelsen av statsbudsjettet i fjor høst, var det særlig skatte- og avgiftspolitikken som satte fyr i debatten. I løpet av noen uker på høsten skapte regjeringen stor usikkerhet i deler av norsk næringsliv.

En rekke skatter- og avgifter økte. UtbytteskattenUtbytteskattenEn skatt på utbytte, det vil si penger som eier henter ut av en bedrift. for eiere som tar penger ut av selskapet, ble skjerpet. Det ble også verdsettelsen av verdiene og satsen i formuesskattenformuesskattenEn skatt personer betaler av på netto formue, for eksempel aksjer, fast eiendom, næringskapital etc. .

Regjeringen foreslo også en rekke andre store endringer. Blant annet en ny grunnrenteskatt for havbruk og vindkraft, et høyprisbidrag for kraftbransjen, økt skatt på vannkraft og en ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000,-

I mange næringskretser ble det ikke bare mumlet om «skattesjokk!». Det ble sagt svært høyt og tydelig.

I tiden etter statsbudsjettet ble debatten så spiss at Norges mektigste arbeidsgiverorganisasjon, NHO, til slutt måtte til Statsministerens kontor for å snakke ut og forsøke å få fyr på en fredspipe.

Torsdag og fredag samles regjeringen til den siste budsjettkonferansen for neste års statsbudsjett.

I år er ambisjonen at det skal bli annerledes.

Allerede i mars varslet statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum at kommende års budsjett ikke ville inneholde noen skattesjokk.

Da hadde regjeringen fått sitt eget politiske sjokk gjennom vinteren: Rike eiere som flyttet til Sveits ble en vanskelig sak å håndtere. For en rødgrønn regjering. Med sosialdemokratene i spissen.

I forkant av Støre og Vedums utspill om skatt var retorikken lagt kraftig om.

Nå skulle jobbskapere og næringsliv hylles vekk fra å kjøpe flybillett til Sveits.

Men prat er prat. Statsbudsjettet i høst blir den virkelig store testen.

Finansministeren fortalte E24 i dag at vanlige lønnsmottagere kan forvente lavere skatt neste år. Den magiske grensen (750 000 NOK) for hvem som er «vanlige folk» er også borte.

Trolig vil allikevel de som tjener mye få noe høyere skatt som – helt eller delvis – skal finansiere noe lavere skatt, særlig for middels og lavere inntekter.

Det er i tråd med regjeringens etablerte politikk.

Mer interessant er det hvis regjeringen også ønsker ro om den omdiskuterte formuesskatten.

Mange eiere og næringslivsfolk frykter at garantien mot nye skattebomber ikke egentlig gjelder dem.

Men mye tyder på at regjeringen også for eiere vil være varsomme med store endringer. For målet er først og fremst å skape en viss ro. Og sterke krefter i regjeringen ønsker at det også skal gjelde formuesskatten.

Hvis så, vil det gi lavere puls i en del av næringslivet.

Samtidig vil det gi en markant opphisset rødfarge hos budsjettpartner SV. De er allerede er irritert fordi regjeringen hanket inn Venstre til et lakseforlik i stedet for dem. Også deler av LO ønsker en skarpere fordelingsprofil.

For disse er formuesskatten viktig både som inntektskilde og som politisk symbol.