Olav Chen har «billig løsning» på kronekollaps: – Vet det er superkontroversielt

Økonomen frykter at husholdningene ofres i rentekappløp. Han tror et fastere grep om kronekursen kan være redningen hvis det blir en «prekær situasjon».

– Jeg vet at det er superkontroversielt. Jeg har pratet med noen som har avfeid dette, sier Chen.

Storebrand-økonomen er gjest i E24-podden for å snakke om det store kronefallet og hva som kan gjøres for å tøyle valutastupet som truer med å gi oss enda høyere prisvekst og rente.

Chen trekker frem det han mener kan være en «billig løsning» hvis det skulle bli en «prekær situasjon» for den norske kronen som har svekket seg kraftig.

Løsningen handler om å styre kronen innenfor et forhåndsbestemt intervall, altså forhåndsbestemte grenser for hvor mye valutaen kan svekkes eller styrkes.

Hvis den svekker seg for mye eller styrker seg for mye, skal sentralbanken gripe inn i markedet for å få valutaen innenfor grensen igjen.

– Det er noe man kaller «dirty peg». Man definerer et intervall. Det er ikke Norges Bank som kan gjøre det, det er Finansdepartementet, hvor man ønsker at kronen skal ligge med basis i noen grunnleggende forhold, sier Chen.

– Må tenke mer ukonvensjonelt

– Jeg mener man må tenke litt mer ukonvensjonelt enn kun tenke konvensjonelt som er rentepolitikken. Jeg har ikke tenkt gjennom alt, men jeg tror det er verdt å diskutere. Det kan hende det ikke er en farbar vei, men da har man i alle fall gjennomgått en potensiell løsning og lagt den død, sier han.

For at en slik politikk skal kunne ha troverdighet må den støttes av store valutareserver, ifølge Chen.

– Og Norge har verdens største valutareserver i form av Oljefondet. Det er et fond, men i praksis valutareserver.

Chen peker på at 30 prosent av Oljefondet er plassert i rentepapirer i utenlandsk valuta, og at halvparten av dette igjen er lån til stater som «typisk er valutareserver».

– Det er ikke sånn at jeg sier man skal selge aksjer og bare bruke fondet aktivt til valutaintervensjoner. Men samtidig er det tillitskapende at du har de finansielle musklene.

Chen peker også på at Kina har et system hvor sentralbanken styrer valutaen innenfor et intervall.

– Det har troverdighet fordi de har et overskudd. De har også store valutareserver i form av statsobligasjoner i USA.

– Risiko for at man knekker husholdninger

Chen begrunner ideen med frykt for videre kronesvekkelse.

Norges Bank har et mål om å holde inflasjonen, altså prisveksten på to prosent. Er prisveksten for høy, settes renten opp for å dempe prisveksten.

En kraftig svekkelse i kronen er et problem for Norges Banks kamp for å tøyle prisveksten, fordi prisen på importerte varer går opp.

Den kraftige kronesvekkelsen kan i neste omgang gi høyere prisvekst, som kan tvinge Norges Bank til å sette opp renten enda mer for å få prisveksten ned mot målet.

Chen sier at den svake kronen kan bli et «akutt problem».

– Hvis Norges Bank skal bruke rentevåpenet er det stor risiko for at man knekker norske husholdninger. Husk at husholdningene er på verdenstoppen i gjeld.

– «Worst case» er at man må knekke norske husholdninger med mye høyere arbeidsledighet. Og det har enorme kostnader.

Chen sier det handler om avveininger som må gjøres for å «minimere kostnaden».

– Istedenfor å knekke norske husholdninger ved å bruke rentevåpenet og få mye høyere arbeidsledighet, så kan denne pengebingen – verdens største valutareserver, bare et nyss om det – være et billig virkemiddel i en prekær situasjon.

Møter motbør

Chens idé møter motstand. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier det er «veldig krevende» å opprettholde et system med styrt valutakurs.

– Det har ikke minst historien til Norge vist oss gode eksempler på, med hyppige perioder med devalueringer og fåfengte forsøk på å forsvare kursen før vi fikk inflasjonsstyring som pengepolitisk regime.

Hun sier også at sentralbanken i stor grad gir fra seg renten som et virkemiddel for å styre den innenlandske økonomiske utviklingen.

Haugland peker også på at forskjeller mellom norsk økonomi og våre handelspartnere kan skape vanskeligheter hvis renten skal brukes for styre valutakursen.

Bruk av valutareserver er heller ikke uproblematisk, mener hun.

– Det kan være veldig dyrt hvis man møter stor motbør i markedet og det oppstår spillsituasjoner.

Haugland utdyper:

– Hvis markedsaktører gambler på at «dette kommer ikke sentralbanken til å klare, de kommer ikke til å akseptere de kostnadene som medfølger» så vil det oppstå spillsituasjoner i markedet.

– Det er store summer som er i spill og fryktelig vanskelig å gå imot.