Nytt Vestre-grep: Mer makt til Konkurransetilsynet skal gi billigere mat

Næringsministeren vil la Konkurransetilsynet gripe inn i dagligvaremarkedet selv om det ikke kan påvises lovbrudd.

– Vi ønsker å senke terskelen for når Konkurransetilsynet kan gripe inn. Hvis de finner noe som er skadelig for konkurransen i en bransje, så kan de sette inn passende tiltak, sier Jan Christian Vestre (Ap) til E24.

Næringsministeren sender fredag et forslag fra tipunktsplanen på høringhøringNår nye lover skal vedtas, sendes ofte forslaget på høring før det legges frem for Stortinget. Da har alle som vil mulighet til å si sin mening i et skriftlig høringssvar. . Dette er en liste med tiltak som han mener at til sammen skal gi bedre konkurranse i dagligvarebransjen.

Blant dem er å gi Konkurransetilsynet større muskler i form av et «markedsetterforskningsverktøy».

– Dette kan brukes i alle bransjer. Dagligvarebransjen er et aktuelt eksempel, for der vet vi at det er stor maktkonsentrasjon og for få aktører, sier Vestre.

Eksempler på symptomer som kan gjøre at Konkurransetilsynet griper inn i et marked kan være:

• Få aktører.
• Stabile markedsandeler over tid.
• Ingen eller begrenset nyetablering.
• Stor grad av vertikal integrasjon.
• Markeder preget av stordriftsfordeler.

Vestre sier at lovendringen kan bidra til sunnere konkurranse, noe som gir forbrukerne bedre utvalg og mer for pengene.

Forbrukeren i fokus

Markedsetterforskningsverktøyet er noe tilsynet selv har tatt initiativ til, forteller konkurransedirektør Tina Søreide.

– Vestre har spurt hvordan vi kan styrke arbeidet vårt og da har vi foreslått dette. Noe lignende er på trappene i mange andre land, sier hun.

Hun understreker at det ikke er slik at Konkurransetilsynet etter en eventuell lovendring kan gjøre akkurat som de vil, men at verktøyet kun kan anvendes dersom det er et alvorlig konkurranseproblem i et marked - uten at det er et brudd på konkurranseloven.

Nøyaktig hvilken form verktøyet vil ha er ikke bestemt, og Søreide er forsiktig med å gi konkrete eksempler på hva som kan bli gjort overfor dagligvarebransjen.

– Ett hypotetisk eksempel kan handle om priser som bestemmes automatisk ved hjelp av algoritmer, uten at det kan påvises noe samarbeid. Ved å bruke markedsetterforskning kan man gjerne gjøre noe med problemet som man ikke kan i dag.

Prissamarbeid er ulovlig, fordi man da fjerner konkurransemekanismer som vanligvis presser prisene nedover. Det er utgangspunktet for milliardbøtene i «prisjegersaken» som tilsynet har varslet overfor de tre store dagligvarekjedene.

Nå ser Konkurransetilsynet økt bruk av algoritmestyrt prissetting i flere markeder.

– Økt bruk av slike algoritmer kan gjøre det lettere for bedriftene å sette høyere priser, uten å bryte konkurranseloven. Det er viktig at denne typen konkurranseproblemer, som kan være skadelig for forbrukerne og som ikke kan fikses med dagens lovgivning, kan løses på en effektiv måte.

– Vil markedsetterforskningsverktøyet sørge for lavere matpriser?

– Ambisjonen er å fremme konkurransen, i dagligvaremarkedet så vel som i andre markeder, og normalt vil det presse prisene nedover.

Vestre er fortsatt bekymret

Næringsminister Vestre har gjentatte ganger uttrykt at han er bekymret for dagligvarebransjen, med få og store aktører både i butikkleddet og på leverandørsiden.

De siste to månedene har konkurransen tilspisset seg. Rema 1000-topp Ole Robert Reitan sier han ikke han huske at det har vært tøffere noen gang.

– For forbrukerne er det veldig bra at prisene ikke økte i nærheten av det som ble forespeilet på forhånd. Det kan det være ulike grunner til. At det ble startet en ganske heftig konkurranse da, har helt sikkert hatt betydning, sier Vestre.

Priskrigen har imidlertid ikke endret næringsministerens syn på utfordringene innen dagligvare.

– Jeg synes det som har skjedd er positivt, men det kortsiktige bildet fra de siste månedene endrer ikke min bekymring om at det er for svak konkurranse generelt i denne bransjen.

– Det har det vært over tid. Derfor er det viktig at vi gjør det enklere for flere å etablere seg. Når flere aktører kommer inn, så blir det mer konkurranse om kundene og det pleier igjen å føre til bedre utvalg til lavere priser.