NRK og Høyre-topp bruker SSB-statistikk på en snedig måte

NRKs og Høyre-topp Jon Gunnar Pedersens bruk av statistikken over utlendingers nettohandel i norske aksjer står til stryk.

I mars hadde NRK antageligvis helt på egen hånd funnet frem til Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk over utlendingers nettohandel med norske aksjer. De fant at utlendinger i tredje og fjerdekvartal i fjor nettosolgte norske aksjer for 25,9 milliarder kroner, noe den skattefinansierte statskanalen mente var unikt.

I saken de skrev om sine «funn», intervjuet NRK Jon Gunnar Pedersen. Han er sentralstyremedlem i Høyre og var statssekretær i Finansdepartementet i de første nesten to årene etter at Erna Solberg ble statsminister. Han er i dag partner i investeringsbanken Arctic Securities. «Nå er politisk risiko igjen inne for utlendinger som skal investere i Norge,» sa han blant annet til NRK.

I begynnelsen av juni, sjekket NRK statistikken igjen. Også i første kvartal i år nettosolgte utlendinger norske børsnoterte aksjer. I de siste tre kvartalene er summen kommet opp i samlet 35 milliarder kroner.

Men denne gangen hadde NRK sjekket statistikken litt grundigere enn i mars og fått med seg at utlendingene i andre kvartal i fjor nettokjøpte for rekordhøye 90,5 milliarder kroner. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea påpekte overfor NRK det matematisk logisk åpenbare om at de rekordhøye nettkjøpene i andre kvartal, gjør at man skal være forsiktig med å fortolke nettosalgene i kvartalene etter.

Pedersen stilte i Politisk kvarter på NRK på morgenen 5. juni. Der viste han blant annet til NRK-saken om utlendingenes nettosalg av aksjer i tre kvartaler på rad som et uttrykk for utlendingers angivelige mistillit til Støre-regjeringens økonomiske politikk og den svake kronekursen.

Fra og med fjerde kvartal 2013 til og med andre kvartal 2015, som er perioden Pedersen var statssekretær, nettokjøpte utlendinger aksjer for 65,5 milliarder kroner. Fra og med fjerde kvartal 2021, da Støre-regjeringen tok over, og til og med første kvartal i år, har utlendingene nettokjøpt for 135,8 milliarder kroner, ifølge SSBs statistikk.

Hvis utlendingenes nettokjøp er en slags karaktergivning for den økonomiske politikken, må altså utlendingene nettoselge for vel 70 milliarder kroner i andre kvartal i år for å gjøre det like dårlig som Pedersen. Vi får tro NRK følger spent med på statistikken, når den kommer.

Nå er det kanskje ikke helt uproblematisk at utlendingene har nettosolgt norske børsnoterte aksjer i tre kvartaler på rad. Men når statistikken svinger så voldsomt fra kvartal til kvartal, må man vurdere om det er spesielle forhold som påvirker den.

Det vi vet er at det suverent største selskapet på Oslo Børs, Equinor, i løpet av fjoråret økte sine tilbakekjøp av aksjer som følge av økte overskudd. Tilbakekjøpene fra markedet, og da er statens andel holdt utenfor, økte fra 302 millioner dollar i andre kvartal i fjor til henholdsvis 638 og 577 millioner dollar i tredje og fjerde kvartal i fjor. Så der er kanskje noen av milliardene NRK og Pedersen bekymrer seg over kanskje forklart.

Og Aker BPs utstedelse av 272 millioner aksjer i fjor sommer knyttet til oppkjøpet av svenske Lundin, kan også ha påvirket statistikken. Disse aksjene har i dag en børsverdi på 71,5 milliarder kroner.

Da Pedersen var i Politisk kvarter, var det ikke bare aksjestatistikken han viste til. Han hadde nemlig også snakket med noen ikke-navngitte investorer med base i Sveits. De var bekymret for forutsigbarheten i Norge, fortalte han.

Sveits er altså det landet som på kort tid siden måtte grave dypt i statskassen for å tvinge storbanken UBS til å overta landets andre storbank, Credit Suisse, fra økonomisk havari. Det skjedde på en måte som fikk enkelte i kapitalmarkedet til å omtale landet som en finansiell bananrepublikk.

Heller ikke i skattepolitikken, er alt så forutsigbart i Sveits. Søndag er det folkeavstemning for å etterkomme OECDs krav om en minste selskapsskatt for store selskaper på 15 prosent. I dag har de 26 forskjellige kantonene i Sveits forskjellige selskapsskattesatser fra 9,4 prosent til 17,4 prosent. 21 av kantonene må øke skatten, om folkeflertallet stemmer for det.

Så langt ligger det altså an til at utlendingene nettokjøper norske aksjer for langt mer enn hva de gjorde de åtte årene Høyre ledet regjeringen. Å tolke det som en slags karakter over regjeringens økonomiske politikk, er selvsagt ubegavet tøv. På samme måte som å bruke statistikken for de siste tre kvartalene som et uttrykk for en slags mistillit til regjeringens politikk er ubegavet tøv.

Les flere børskommentarer: