Nordmenn vil ikke ta utdanning mens de er i arbeid. – Kan svekke velferdsstaten, sier YS.

ARENDAL (E24): Norske bedrifter skriker etter mer kompetanse, men de ansatte vil ikke tilbake på skolebenken.

Får ikke norske bedrifter tak i riktig kompetanse, kan det svekke norsk konkurransekraft - og i verste fall velferdsstaten. Det frykter leder for YS, Hans-Erik Skjæggerud.

Samtidig viser en ny rapport at hele 54 prosent av norske arbeidstagere ikke er interessert i å ta etter- eller videreutdanning.

– Det er et paradoks, og en av de store utfordringene vi har, sier han.

Vil ikke ha mer kompetanse

Norske arbeidstagere er ganske sikker på at den kompetansen de har i dag, er alt de trenger. Det viser de nye resultatene fra Arbeidslivsbarometeret fra Oslo Met.

Mari Holm Ingelsrud er forsker på Oslo Met. Hennes funn viser at flere ikke opplever det som relevant.

– De fleste som ikke har deltatt i utdanning sier at de ikke trenger det for å utføre jobben sin nå. Folk fokuserer på oppgavene som skal løses fra dag til dag, og den har de kanskje kompetansen til å klare, sier hun.

Men morgendagen kommer til å kreve noe mer av oss.

Kan svekke norsk konkurransekraft

Ingelsrud trekker frem fire utfordringer som vil tvinge det norske arbeidslivet til å tilpasse seg fremover: Den grønne omstillingen, digitalisering, globalisering og eldrebølgen.

Og allerede nå ser arbeidsgivere at de er redd for at de ikke har kompetansen til å møte dem. Hele 38 prosent av norske bedrifter er bekymret for dette, ifølge en ny rapport fra HR Norge,

Men mange arbeidstakere vil altså ikke søke kompetansen som trengs for å tilpasse seg.

Fare for velferdsstaten

Ingelsrud ser dystert på en fremtid der vi ikke klarer å møte det kompetansebehovet norsk næringsliv har.

– I verste fall mister norsk næringsliv konkurransekraft. Det kan igjen kanskje føre til at vi mister arbeidsplasser, flere faller ut av arbeidslivet og fremvekst av mer usikre arbeidsforhold.

Skjæggerud tror også det på sikt kan svekke den norske velferdsstaten.

– Alt det står i fare hvis man ikke klarer å opprettholde konkurransekraften til norsk arbeidsliv. Og nøkkelen til det er kompetanse, sier han.

Blir hengende etter

I tillegg til svekket konkurransekraft, kan det føre til større forskjeller i norsk arbeidsliv. For de som er mest skeptiske til å ta mer utdanning, er nemlig de som allerede har minst utdanning fra før. Mens de som er mest positive, allerede har høyere utdanning.

Det mener Ingelsrud kan få store konsekvenser for den enkelte.

– Hvis det skjer en omstilling og man mister jobben fordi man blir omstilt bort, fordi man ikke har den rette kompetansen, så er det en påkjenning i seg selv.

Ingelsrud mener denne påkjenningen kan unngås hvis arbeidstagerne heller blir omstilt sammen med jobben.

Må tenke nytt om kompetanse

Hun mener problemet ligger i at ansvaret for å holde seg oppdatert og attraktiv i for stor grad er blitt lagt på enkeltindividet.

– Det er jo individene som må få kompetansen. Men det er kanskje ikke helt rettferdig å legge et slikt ansvar på enkeltindivider, når det er Norge som samfunn som trenger denne kompetansen.

Hun utfordrer både læringsinstitusjonene, fagforeningene, politikere og arbeidsgivere til å ta større ansvar.

– Veldig mye læring skjer i arbeidslivet. Kanskje man kan bygge opp mer rundt det, og invitere til tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.

Støre må ta ledelse

Skjæggerud innrømmer at partene i arbeidslivet ikke har klart å formidle til de ansatte hvor viktig det er å omstille seg. Samtidig retter han en pekefinger mot regjeringen.

– Vi har hatt masse utvalgsarbeid som burde kunne ha ført til noen konklusjoner og tiltak, men denne regjeringen har i stedet startet sitt eget utvalgsarbeid, sier han.

Skjæggerud mener Støre bør ta på seg ledertrøyen og sette fart på arbeidet.

– Er det myndighetenes ansvar å sørge for konkurransekraften i norsk næringsliv?

– Ja, åpenbart. De må bidra til å legge forholdene til rette for det. Og den beste måten myndighetene kan gjøre det på er gjennom å organisere og legge til rette de utdanningsinstitusjonene, slik at de kan fungere best mulig for å til det behovet som er. Og der tror vi at det er en jobb å gjøre.