NHO og LO forventer at økt arbeidsgiveravgift fjernes

Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften sammen med andre økte skatter og avgifter koster bedriftene dyrt, nå håper de at regjeringen fjerner den økte avgiften.

VIL KVITTE SEG MED AVGIFTSØKNINGEN: Både sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO (t.v.) og NHO-sjef Ole Erik Almlid har vært negativ til den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften – nå forventer de at den fjernes.
Publisert: Publisert:

Kortversjonen

NHO-sjef Ole Erik Almlid er tydelig: avgiftsøkningen må bort.

I år innførte regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift arbeidsgiveravgift En avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden.for lønn over 750.000 kroner.

Torsdag begynte forhandlingene om neste års statsbudsjett. Den ekstra arbeidsgiveravgiften vil bli et tema under budsjettkonferansen, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til E24 tirsdag.

I statsbudsjettet for 2023 står den økte arbeidsgiveravgiften beskrevet som «et tiltak som skal bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet». Regjeringen regnet med å få inn 7,7 milliarder ekstra skattekroner på denne ekstraskatten.

Nå vil NHO bli kvitt avgiftsøkningen.

– Det som er gjort er gjort. Vi får ikke reversert det i år, men det må stoppes umiddelbart fra 1. januar. Det må komme i statsbudsjettet og må stå fast etter forhandlingene i Stortinget, sier Almlid.

Også LO forventer at regjeringen nå fjerner økningen i arbeidsgiveravgiften.

BUDSJETTFORHANDLINGER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ikke svart på hva som vil skje med den økte arbeidsgiveravgiften.

Vedum på sin side sier at den ekstra avgiften er situasjonsbestemt, men svarer ikke tydelig på om regjeringen nå vil fjerne avgiften i neste års budsjett.

I juni sa finansministeren til VG at den ekstraordinære avgiften kommer til å fases ut.

– Når vi til høsten kommuniserer med Stortinget om budsjettet, så kommer vi til å signalisere en vei for denne og, sa han.

Les også

Varsler lavere skattetrykk for vanlige lønnstagere

Økte kostnader i millionklassen

Administrerende direktør Kjetil Larsen i Norner beskriver den ekstraordinære avgiften som «veldig uønsket».

– Vi er en kompetansebedrift med cirka 100 sivilingeniører, så det er lett for at lønnen går over den magiske grensen på 750.000 kroner.

– Hva har økningen i arbeidsgiveravgift vært hos dere som følge av dette?

– Det er i millionklassen.

Disse pengene skulle Larsen helst ha brukt på investeringer i utstyr og på å utvikle bedriften.

«VELDIG UØNSKET»: Administrerende direktør Kjetil Larsen i Norner sier timingen ikke kunne vært verre for en økt arbeidsgiveravgift.

Larsen sier timingen ikke kunne vært verre for å introdusere den økte avgiften.

Han viser til at andre utgifter har økt for bedriften, og at dette samlet rammer investeringene.

– I tillegg har vi firedoble strømutgifter, samt at vi har en svak kronekurs som gjør det svært kostbart i forhold å investere. Så dette er veldig uheldig for en bedrift som oss, som lever av forskning og innovasjon.

Nå frykter bedriften for hva de økte avgiftene vil kunne si for utenlandske eiere som har investert i Norge, deriblant sin egen eier.

– Vi er eid av en thailandsk bedrift, som i likhet med mange andre utenlandske bedrifter, ser på hvor de skal ha aktivitet i verden, og ved å øke avgiftsnivået i Norge så blir vi mye mindre attraktive fremover. Det er en veldig uheldig situasjon.

Les også

På skattejakt etter ro

Stort avgiftstrykk

Jan Endre Vartdal i Vartdal Plast sier den ekstraordinære avgiften har ført til at selskapet betaler 600.000 kroner mer i arbeidsgiveravgift.

Han understreker også at det ikke bare er denne avgiften alene som har vært krevende for bedriften, men at det er alle skattene og avgiftene samlet.

– Vi har også en økning på cirka 3 millioner på CO₂-avgift og formuesskatt på rundt 15 millioner.

– Vi er en bedrift som jobber med å omstille oss, og jeg stiller spørsmål ved om økte skatter og avgifter er riktig medisin når man står i en omstillingsfase. Vi er nok helt sikkert ikke alene i den båten, sier Vartdal.

ØKTE UTGIFTER: Jan Endre Vartdal i Vartdal Plast sier selskapet har hatt en økning på 600.000 kroner arbeidsgiveravgift. Samtidig som andre skatter og avgifter har økt.

– Ulogisk

– Det at denne avgiftsøkningen reverseres fra nyttår er en melding næringslivet trenger å høre, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Han sier de ekstra kronene bedriftene nå må betale i økt arbeidsgiveravgift kunne gått til investeringer i det grønne skiftet, omstillinger i bedriften og til å ansette folk.

– Det er ingen tvil om at det har rammet bedriftene veldig. Det hører vi fra alle, sier han.

Almlid beskriver avgiften som «ulogisk».

– Hvorfor skal du skattlegge de over 750.000 mer enn de under. Alle medarbeidere er like viktige.

Han sier videre at den økte avgiften rammer svært mange norske bedrifter, og at det kommer oppå en rekke andre skatter som er innført. Han forventer at avgiften reverseres fortest mulig.

Les også

Regjeringen skroter omstridt skattegrense på 750.000 kroner

For LO har det vært viktig at den økte arbeidsgiveravgiften er midlertidig, og forventer at den reverseres nå.

– En arbeidsgiveravgift er på mange måter å stikke hendene ned i lønnspotten vi forhandler om. Det at staten forsyner seg av arbeidstagernes forhandlingspott, det er også en måte å skattlegge arbeidsfolk på, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Publisert: