Næringsministeren: – Vi skal presse prisene ned

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er lei prisveksten på mat og sier han vil innkalle dagligvareaktørene rett over nyttår. – Og så jobber vi med en rekke forslag som skal bedre konkurransen og gi lavere dagligvarepriser på sikt.

Det norske folk legger igjen over 200 milliarder kroner i tre dagligvarekjeder, Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.

Vestre tar i dag initiativ til flere utredninger for å fjerne mekanismer han mener svekker konkurransen.

– Vi ser at bruken av egne merkevarer (EMV) øker. Vi vil se på om dette hemmer konkurransen, sier Vestre.

Egne merkevarer er produkter som dagligvarekjeder selv lager – eller kjøper og gjør til sine egne – som konkurrere med produktene til andre leverandører.

– Så vil vi iverksette en utredning for å se om de store aktørene sitter på så mange sider av bordet, at det hindrer konkurranse, sier han.

Det tredje han gjør er å forby bruk av klausuler som hindrer dagligvarekonkurrenter fra å åpne nye butikker.

– Forbudet skal gjøre det enklere å få tilgang til attraktive butikklokaler og bedre konkurransen i dagligvaremarkedet, sier han.

– Hvorfor er egne merkevarer en utfordring?

– Det er for dårlig konkurranse i dagligvaremarkedet som gjør at kundene betaler for mye for varene. Vi har begynt et systematisk arbeid for å bedre konkurransen og vi skal presse prisene ned. Vi klarer ikke det på kort sikt, men i løpet av 2023 vil mange av våre tiltak forhåpentligvis kunne bidra.

Vestre sier at han og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) vil kalle inn dagligvareaktørene til møte om de kortsiktige økningene i prisene.

– Vi ser at kaffe har økt med 27 prosent i pris, smør 21,7 prosent og mel 24,6 prosent. Vi vil at aktørene presser prisene minst mulig i en tid hvor det norske folks kostnader øker på de fleste felt.

– Det er jeg ikke enig i

Han sier at tre dagligvaregiganter i realiteten bestemmer hva du og jeg skal spise og hva det skal koste.

– Vi må har flere aktører inn, det har flere regjeringer snakket om i lang tid.

– Hvem skulle det være?: En ny norsk aktør eller en internasjonal fremstår ikke som veldig realistisk?

– Det er jeg ikke enig i. Vi fjerner nå flere etableringshindre, som gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg. Vi mener det skal være mulig for både norske og utenlandske butikkjeder å etablere seg i Norge.

Han sier at egne merkevarer er Extra-produktene til Coop eller First Price til Norgesgruppen og tilsvarende for Rema 1000:

– Hvor kjedene lager egne produkter som konkurrerer med andre som leverer produkter til kjeden, sier han.

Vi går innom en butikk i Oslo sentrum, hvor et eget merkevare-produkt for juleaktuell rødkål står ved siden av et Nora-produkt. Den egne merkevaren er priset til 9,90 kroner, mens Nora-rødkålen koster 17,90.

– Frykter

– Det er vel og bra at priser presses via egne merkevarer, men jeg er i tvil om de klarer å produsere en vare til halv pris, sammenlignet med en konkurrent. Vi vil undersøke om det er mekanismer som gjør at de ordner seg bedre vilkår.

– Egne merkevarer blir også innført for å bedre konkurransen: Mange produkter har bare en dominerende produsent eller to, eksempelvis innen kjøtt og melk, da kan egne merkevarer bidra til økt konkurranse?

– Ja, det kan være, men vi frykter at økt bruk av egne merkevarer skyver ut konkurrenter, slik at det på sikt blir dårligere utvalg. Det er konsekvensene av egne merkevarer vi skal undersøke. Vi ønsker mer konkurranse, ikke mindre.

– Grevinnen og hovmesteren

Ved siden av å utrede EMV, skal de gå løs på såkalt vertikal integrasjon, hvor dagligvarekjedene sitter på flere sider av bordet.

– De tre kjedene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 selger ikke bare dagligvarer til deg. De har i økende grad begynt å produsere varene de selger, gjennom egne merkevarer (EMV), eller de kjøper opp produsenter, som selskapet Norsk Kylling som er kjøpt av Rema 1000. Så distribuerer de ofte produktene, hvor Norgersgruppens Asko er ledende. Og de styrer ofte lagrene, sier Vestre og bruker et kjent julebilde.

– I Grevinnen og hovmesteren virker det som at det er flere gjester, men det er grevinnen som styrer hele showet. Overført til dagligvaremarkedet kan det være slik at det er samme konsernet som sitter på alle stolene – og har full kontroll over temaene som skal diskutere; over vilkårene og prisene.

Vestre sier de er kritiske til at det er mulig.

– Da er det ikke konkurranse, men nærmere monopollignende tilstander, som hemmer konkurransen.

– Vil gå til kamp mot

En ting tror han det er enkelt å gjøre noe med.

– En del dagligvareleverandører legger kjepper i hjulene for at konkurrenter kan etablere seg i lokalene de flytter fra. Det går vi til kamp mot. Nå har høringsfristen utløpt, så vi vil kunne komme med forslag for i løpet av våren.

VG har omtalt at en annen sak, mulig forbud mot usaklig prisdiskriminering, hvor høringsfristen er ute og skal på det politiske bordet i løpet av våren.

Vestre sier at de også har styrket bevilgningene til Dagligvaretilsynet med 50 prosent.

– Så skal vi i vinter sende på høring et forslag om å senke terskelen for når Konkurransetilsynet skal gripe inn mot usunn konkurranse, selv om det ikke er lovbrudd.

Uenig

Bendik Solum Whist, bransjedirektør for dagligvare i Virke, hovedorganisasjon for handel, advarer Vestre.

– Vi mener regjeringen kan bidra til at prisene stiger dersom de legger begrensninger i butikkenes egne merkevarer (EMV). Butikkenes egne merkevarer (EMV) bidrar til både økt konkurranse, lavere priser og flere valgmuligheter for forbrukeren. Dette har Konkurransetilsynet påpekt ved flere anledninger, sier han og viser til at store industribedrifter som Orkla og Tine har markedsandeler på 70-80 prosent på mange varer.

– EMV bidrar til mer konkurranse og reduserte priser til forbrukerne på disse områdene.