Mener Norge beskytter pensjonsgigant mot konkurranse

Samtidig som Konkurransetilsynet fortsatt etterforsker KLP for misbruk av dominerende stilling, har Norge forsvart KLPs dominans for ESA.

To klager til ESA fra Storebrand – én om ulovlig statsstøtte og én om brudd på anskaffelsesreglene – er nå besvart av Norge.

Svarene får leder Jon Mathias Hippe for offentlig sektor i Storebrand til å klø seg i hodet.

– Dette ser ut til å være et politisk motivert forsøk på å beskytte KLP mot konkurranse. Det vil ha en regning som kommuner og helseforetak må betale, sier Hippe.

I det lange forsvarsbrevet til ESA hevder Norge at pensjonsgiganten KLP tilbyr ikke-økonomiske tjenester i allmennhetens interesse, og at KLP ikke er en økonomisk aktør. Dermed trenger ikke kommunene å legge ut offentlig pensjon på anbud, mener Norge.

Storebrand har siden 2019 forsøkt å etablere seg i markedet for kommunal tjenestepensjon. Der har KLP tilnærmet monopol, og var eneste aktør i markedet i perioden fra 2013 til 2018.

Razzia

E24 kunne i mars fortelle at Konkurransetilsynet etterforsker KLP for misbruk av dominerende stilling. Tilsynet hadde blant annet gjennomført razzia hos pensjonsgiganten.

Etterforskningen pågår fremdeles, opplyser etterforskningsdirektør Kari Bjørkhaug i Konkurransetilsynet til E24.

Konkurransetilsynets etterforskning er løsrevet fra Storebrands klage til ESA, men Hippe poengterer at tilsynet neppe ville innledet etterforskning mot et selskap som ikke er en økonomisk aktør i tråd med EU-direktivene.

E24 omtalte også hvordan politikere i Bjørnafjorden kommune reagerte på hvordan KLP oppførte seg da kommunen skulle vedta å legge kommunens tjenestepensjon ut på anbud.

Storebrand endte opp med å vinne konkurransen.

Påstår anbudsplikt

I sine opprinnelige klager mener Storebrand at pensjonsgiganten KLP både har fått ulovlig statsstøtte og at norske kommuner og helseforetak har brutt reglene for offentlige anskaffelser.

Kort fortalt viser Storebrand til at kun 1 prosent av kommunene har gjennomført konkurranser om offentlig tjenestepensjon siden selskapet kom inn på markedet igjen. Storebrand mener det er anbudsplikt.

Samtidig mener Storebrand at KLP får ulovlig statsstøtte via egenkapitalen kommunene skyter inn, fordi avkastningen ikke blir med ut igjen dersom kommunen skulle velge en annen leverandør.

Norge, ved Kommunal- og distriktsdepartementet, mener i stedet at KLPs tilbud er å regne som trygd – i bunn og grunn en del av den norske velferdsstaten – og dermed ikke underlagt reglene om anskaffelser.

Det viser de to svarbrevene som Norge sendte inn til ESA i løpet av mars, og som E24 har fått innsyn i.

Spørsmålet står om KLPs tjenester kommer innunder EU-direktivet (2014/24/EU) om offentlige anskaffelser, som sier at ikke-økonomiske tjenester i allmennhetens interesse faller utenom.

Men svaret fra Norge slår fast at kommunene kan gjennomføre anbud, påpeker Hippe.

– Det er desto underligere at kommunalministeren samtidig later som om anbud ikke lønner seg, og at konkurranse er unødvendig. Det vil overraske de kommunene som faktisk har flyttet og fått store gevinster, sier Hippe.

Kommunal- og distriktsdepartementet har fått oversendt Storebrands kritikk av ESA-svaret. De kommenterer ikke Hippes anførsler spesifikt, men skriver at klagesakene følges opp i samarbeid med flere departement, deriblant Nærings- og fiskeridepartementet.

Marked på 700 milliarder

Selv om Storebrand kom inn igjen i markedet i 2019, har bare fire kommuner lyst ut tjenestepensjonen på anbud. Dette legger også grunnlaget for deler av klagen fra Storebrand.

– Det er ESA som avgjør Storebrands klager og ikke Kommunaldepartementet, slår Hippe i Storebrand fast.

Han sier han regner med at ESA vil gjøre en grundig vurdering av saken.

– Dette er et marked på over 700 milliarder kroner og kommunene og helseforetakenes største innkjøp. Det norske svaret ser også ut til å bryte med EØS-kilder, inkludert avgjørelser fra EU-domstolen, sier han.

I tillegg er svarene i strid, mener Hippe og Storebrand, med det en ekspertgruppe bistått av professor Finn Arnesen konkluderte med i en rapport til Helsedepartementet i 2011, og som Fornyingsdepartementet ga tilslutning til i en tolkningsuttalelse.

– De norske svarene bryter dermed med eksisterende norsk finans- og konkurranseregulering.

«Innlåst» egenkapital

Kunder av KLP er også eiere av selskapet, og kundene skyter inn penger i KLP for dette. Dette kalles innskutt egenkapital. Dette kan være mange hundre millioner kroner for hver kommune eller helseforetak.

Når KLP tjener penger på driften, inngår dette som opptjent egenkapital. Ved utgangen av juni i fjor hadde KLP 19,7 milliarder kroner i innskutt egenkapital, og 21,5 milliarder i opptjent egenkapital.

Storebrand hevder at dersom kommuner eller helseforetak ønsker å bytte pensjonsleverandør, vil de få tilbake den innskutte egenkapitalen – men ikke den opptjente egenkapitalen.

Dermed vil kommunene og helseforetakene gi fra seg penger dersom de forlater pensjonsgiganten.

– Staten mener at et slikt gunstig lån til KLP er ikke støtte, fordi det argumenteres for at de ikke er en økonomisk aktør i det hele tatt. Da kan de jo heller ikke motta støtte, sier Hippe.

Storebrand mener på sin side at dette fører til en «innlåsingseffekt», hvor kommunene bidrar til finansieringen av KLP med en egenkapital som er «bundet opp» og «genererer profitt» for KLP.

– Jeg mener fortsatt dette ikke kan være ønskelig sett fra kommuner og helseforetak, og at dette omfattes av statsstøttereglene. At KLP er et gjensidig selskapgjensidig selskapGjensidig selskap er et forsikringsselskap der forsikringstagerne selv har dannet selskapet og er medlemmer, det vil si eiere, av det. (Kilde: snl.no) er heller ikke til hinder for at kundene får med seg sin egenkapital.

Sammenligner med borettslag

– KLP har argumentert for at å være kunde i KLP er som å eie en leilighet i et borrettslag. Det er ikke mange som ville kjøpt en leilighet hvis du bare fikk med innskuddet, og ikke verdistigningen når du flytter ut, påpeker Hippe.

– Derfor har også KLP sett seg nødt til, de siste årene, å gi kundene noe tilgang til opptjent egenkapital. Men, det er mye igjen å ta av.

Storebrands klager handler om å klargjøre praksis i kommunemarkedet og har ikke som mål å endre norsk regelverk, hverken anskaffelsesregler eller finansreguleringen, påpeker han.

– De norske anskaffelsesreglene gjelder for dette innkjøpet og KLP kan innenfor regelverket gi kundene tilgang til den egenkapitalen de har bygget opp.

KLP har fått oversendt Hippes uttalelser. Informasjonsdirektør Sissel Bjaanæs viser i en e-post til E24 til at KLP er omtalt i klagene fra Storebrand, men ikke en part i saken.

– Vi ser at norske myndigheter i all hovedsak avviser påstandene i klagene fra Storebrand, og at Hippe reagerer på dette.

– Hvordan anser KLP selv at kommunene bør håndtere problemstillingen?

– Det er opp til hver enkelt kommune å velge pensjonsleverandør for sine ansatte. Vi jobber hver dag for å være best på offentlig tjenestepensjon for våre kunder.

– Hvordan anser KLP argumentet om at opptjent egenkapital er ulovlig statsstøtte?

– For å bli eier i KLP må man skyte inn egenkapital. Denne kapitalen får kunden med seg igjen hvis de flytter. I mellomtiden kommer overskudd kunden til gode.

– Det er feil at opptjent egenkapital er ulovlig statsstøtte. Det er en anerkjent egenskap ved gjensidige eide selskaper at de også har opptjent egenkapital, også kjent som kollektiv kapital.