Meieristriden: Frykter at statsråden er «immun mot faglige råd»

Under Stortingets spørretime onsdag fikk landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) nok en gang spørsmål om meierikonkurransen. Svarene overbeviste ikke småmeieriene.

– Er statsråden immun mot de faglige rådene som har kommet, spurte stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) under spørretimen onsdag.

– Jeg regner med at representanten har lest hele rapporten som Landbruksdirektoratet har levert, svarte Borch, og viste til direktoratets rapport om konkurransefremmende tiltak i meierisektoren, utformet i samarbeid med Konkurransetilsynet.

Spørsmålet er om regjeringen kommer til å følge setningen i Hurdalsplattformen som sier at de vil «bevare prisutjevningsordningen for melk, men gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen».

Tiltakene har hjulpet på konkurransesituasjonen i meierisektoren, ifølge den over 190 sider lange rapporten, som blant annet anbefaler tydeligere mål for konkurransens rolle i markedet. Men styreleder Kristine Aasheim i Q-meieriene frykter nå regjeringen likevel vil avvikle tiltakene.

– Statsråden har tidligere lovet bransjen i egne møter og fra Stortingets talerstol at hun skal lytte til den faglige rapporten fra Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet. Likevel må jeg dessverre si at jeg er svært bekymret, fordi hun forsvarer fortsatt gradvis avvikling – og det er det samme som å ikke lytte til faglige råd.

Advarer

Q-sjefen sier hun frykter at Landbruks- og matministeren vil forverre situasjonen for Tines konkurrenter, ved å gi dem enda dårligere betingelser.

– Effekten av dette vil bli at Tine får enda høyere markedsandeler og blir enda mer superdominant, stikk i strid med det flertallet her i landet ønsker, sier Aasheim.

– Jeg ønsker å advare kraftig mot å redusere tilskuddene til Tines konkurrenter. Det er faglig sett kjent at svak eller svekket konkurranse i et marked kan føre til at eksisterende aktører ikke utfordrer hverandre i tilstrekkelig grad, sier hun.

Borch var imidlertid ikke klar på om tiltakene fjernes eller ikke.

– Landsbruksdirektoratet konkluderte med at ordningen har fungert, men at det er nødvendig å gjøre endringer på noen av tiltakene. Nå ligger saken på mitt bord, og jeg vil gjøre vurderingene etter høringsinnspillene er inne, sa Borch under spørretimen.

Det uroer Aasheim, som tror distribusjonstilskuddet kan være det første som ryker.

– Når du hører at statsråden ikke kan bekrefte at hun vil lytte til disse rådene, og avslutter med at enkelte deler av ordningen kan avvikles helt, da blir vi bekymret for om det engang er snakk om gradvis avvikling, som Hurdalsplattformen sier.

– Truer vår eksistens

Aasheim synes det er vanskelig at regjeringen ikke vil være konkret i svarene på om de vil lytte til direktoratets rapport.

– Akkurat nå setter de en hel næring på pause, i stedet for at vi kan drive utvikling, innovasjon, mangfold, gi forbrukerne bedre valgfrihet og bedre priser. Nå bruker vi all tiden på å slåss for å overleve.

Distribusjonstilskuddet, som ble midlertidig stanset for Q-meieriene og Rørosmeieriet i 2021, må eksistere om det skal være mulig å konkurrere på melk, mener hun.

– Som vi har sagt hele veien, dette truer vår eksistens og vår forretningsmodell. Da må vi finne andre måter å tilpasse Q på. Vi tåler ikke den kostnadsbelastningen det er. Vi betaler allerede 80 millioner mer i avgifter enn vi får i tilskudd.

Landbruks- og matdepartementet har fått oversendt Aasheims uttalelser med spørsmål, men besvarte ikke E24s henvendelse innen saken ble publisert.

Kommunikasjonsdirektør Ingrid Wilberg Arnesen i Tine har, etter publisering av denne saken, kommentert at myndighetene ikke kan fortsette å subsidiere Tines konkurrenter hvis de ønsker melkeproduksjon i hele landet.

– For det er bare Tine som henter melk i hele landet, som igjen gjør det mulig for en bonde å drive gården sin uansett hvor den ligger. Vi ønsker oss et levende Norge med et aktivt og bærekraftig landbruk, skriver Arnesen.

– At våre konkurrenter mottar 200 millioner kroner i året i sentraliserende særtilskudd, har motsatt effekt og flytter melkeproduksjon fra distriktene til sentrale strøk, skriver Arnesen.