Lerøys driftsresultat litt opp til 950 millioner kroner

Lerøy kutter ventet slaktevolum til 181.500 tonn. Samtidig skriver Lerøy at innføringen av grunnrenteskatten kan bety en økt skatt på 1,7 milliarder kroner i 2023.

Oppdrettsselskapet Lerøy Seafood rapporterer et operasjonelt driftsresultatoperasjonelt driftsresultatDet selskapet tjener på driften før renter og skatt samt verdijusteringer på fisken i sjøen, som gjøres etter endringer i lakseprisen på 950 millioner kroner i andre kvartal. Det er en økning fra fjoråret, da tallet var 927 millioner, men lavere enn ventede 1,01 milliarder kroner, ifølge Bloomberg.

Selskapet driver i hovedsak med laks og ørret, men også med fangst av hvitfisk, videreforedling og salg av sjømat.

Nedjusterer slaktemål

Før dagens rapport lød Lerøys slaktemål på 193.500 tonn for hele 2023. I dagens kvartalsrapport kutter selskapet guidingen til 181.500 tonn.

Selskapet har tidligere kommunisert at målet er å slakte 205.000 tonn i Norge innen 2025 – og innen 2030 skal gruppens omsetning nå 50 milliarder.

Lerøy verdsettes til drøye 25 milliarder kroner på Oslo Børs, etter et fall på rundt 41 prosent det siste året hovedsakelig knyttet til innføringen av grunnrenteskattgrunnrenteskattRegjeringen har vedtatt en særskilt skatt på 25 prosent på grunnrenten i oppdrett av ørret og laks. Grunnrenten defineres som verdien av en felles naturressurs, og viser seg som ekstra overskudd i bedrifter som gjennom konsesjoner får utnytte ressursen..

Austevoll, som også kommer med resultater i morgentimene, er største eier i Lerøy. Møgster-familien er hovedaksjonær i Austevoll.

– En ekstrem administrativ byrde

I mai vedtok Stortinget å implementere grunnrenteskatt på havbruk.

I kvartalsrapporten skriver selskapet at vedtaket gir en implementeringseffekt i regnskapet på 1,7 milliarder kroner i økt skatt.

Fordelingen mellom betalbar skatt/utsatt skatt, og dermed likviditetseffekten, er avhengig av utviklingen i varebeholdning og vil først fremkomme ved endelig skatteberegning for året 2023, står det videre.

Administrerende direktør, Henning Beltestad, sier selskapet jobber for fullt med implementering av grunnrenteskatten.

– Utover både de åpenbart kortsiktige og langsiktige negative konsekvensene vedtaket vil ha for bransjens utvikling må det nevnes at grunnrenteskatt-regimet også pålegger næringen en ekstrem administrativ byrde. Denne er i beste fall grovt underestimert i forslaget som ble gitt Stortinget, sier Lerøy-sjefen.

Han håper politikerne vil løfte blikket, og «ikke bare jobbe med tiltak som reduserer utviklingen av denne fantastiske matproduserende næringen».

Vil ta lus med ny teknologi

Lerøy har den siste tiden arbeidet med en ny teknologi som har til formål å skjerme laksen for lus.

Målet er at om lag 20 prosent av laksen skal stå i ny skjermet teknologi i løpet av første kvartal 2024.

– Vi tror vi i fremtiden vil se mer lokalitetsspesifikk teknologi, og at disse investeringer har betydelig potensial til å bedre biologiske prestasjoner sier Henning Beltestad.