Konkurransetilsynet vil endre på importvernet

Konkurransedirektør Tina Søreide mener at det kan være unødvendig dyrt å importere visse matvarer til Norge. Hun får null gehør fra matminister Sandra Borch (Sp).

– Det er ikke norsk landbruk vi vil til livs, men vi mener det er mer som kan gjøres med importvernet uten at det går ut over bonden, sier Tina Søreide.

For de fleste jordbruksvarer som blir produsert i Norge er det et importvern, med høye tollsatser. Det er bred politisk enighet om importvernet som et av de viktigste virkemidlene for å sikre det norske landbruket.

Konkurransetilsynet anerkjenner at importvernet er nødvendig for å kunne beskytte landbruket slik man ønsker, men er samtidig klar på at det har visse negative effekter:

Både at det svekker konkurransen på leverandørleddet og at det reduserer muligheten utenlandske kjeder har til å ta i bruk egne merkevarer ved etablering i Norge.

– Målet må jo være å se at det kommer utenlandske aktører inn som kan konkurrere med de etablerte. Å redusere etableringshindre er ofte den beste og raskeste måten for å styrke konkurransen i et marked, sier konkurransedirektøren.

Ønsker forenkling for lasagneimportører

Tilsynet ønsker å få utredet hvilke konkrete justeringer som kan gjøres. Myndigheten har samtidig noen ideer.

Det første handler om hvordan man beregner tollen for ferdigretter.

Dagligvareutfordreren Iceland viste i en E24-sak i helgen hvordan dette skaper barrierer for deres import av lasagne.

Den britiske kjeden produserer varianter med over 20 prosent storfekjøtt, men hvis de skulle importert den, måtte de betalt 129,3 kroner i toll for hele lasagnens vekt. Dermed importeres kun varianten med under 20 prosent storfekjøtt, som er grensen.

– Utenlandske aktører vil typisk måtte lage en særnorsk produktportefølje for at import skal være lønnsomt, men å finne et sortiment som matcher norske tollsatser kan kreve for mye. Vi har tatt til orde for en forenkling av tollregimet, sier Søreide.

Og det trenger ikke få negative konsekvenser for den norske bonden, fremholder konkurransedirektøren. Hun mener smakstilsatt yoghurt, som det er lav tollsats på, er et eksempel som viser dette.

– Her ser vi at dagligvarekjedene har flere konkurrerende produkter å spille på sånn at utvalget blir bra. Og norske produkter som bruker norsk melk har en stor andel av markedet.

– Kan se ut til å favorisere de etablerte kjedene

Det andre handler om tollfri import av ost. Av kvoten på 8600 tonn ost, blir 5000 tonn fordelt basert på historikk.

Da er det et krav at man må ha importert en viss mengde ost i to år.

– Det systemet som er nå kan se ut til å favorisere de etablerte kjedene. Vi stiller spørsmål ved hvorfor det skal være sånn, sier Søreide.

Det tredje grepet tilsynet ønsker vurdert handler om spesifikke tollsatser.

– Vi mener at tollsatsene i flere tilfeller sannsynligvis er høyere enn nødvendig. Selv når prisene i Norge er veldig høye, så høye at man skulle tro det ville være lønnsomt å importere tross importvern, så skjer ikke nødvendigvis det.

– Viktigere enn noen gang

E24 har per e-post stilt Landbruks- og matdepartementet flere spørsmål om importvernet:

• Om regjeringen anerkjenner at importvernet er noe av årsaken til Norges høye matvarepriser.
• Om det er aktuelt å gjøre noe med innretningen.
• Om hvordan departementet stiller seg til Konkurransetilsynets forslag.

Det har også blitt forelagt helgens uttalelse fra førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI som mener at «importvernet er det mest inngripende og konkurransehemmende virkemiddelet vi har».

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) svarer ikke konkret på noe av dette.

Statsråden påpeker at matsikkerhet basert på nasjonal matproduksjon er «er viktigere enn noen gang i dagens krevende situasjon med krig, klimaendringer og ustabile internasjonale markeder.»

Og at det ville vært «svært vanskelig å opprettholde norsk matproduksjon på dagens nivå» uten toll på sentrale varer som melk og kjøtt.

Borch skriver at importvernet påvirker de norske matprisene, men vil også presisere at en stor del av varene i dagligvarehandelen ikke konkurrerer med norsk landbruk og kan importeres uten toll.

At produkter som kaffe, ris og sukker ofte er dyrere i Norge, henger blant annet sammen med vårt kostnadsnivå, påpeker matministeren.

Om problemstillingen rundt ostekvoter skriver Borch at «internasjonale handelsavtaler gir føringer for blant annet historiske kvoter for ost og bearbeidede landbruksvarer.»