Konkurransetilsynet glad for priskrig på mat: – Skal være slitsomt å tjene så mye

At hardere konkurranse på pris går ut over dagligvarekjedenes inntjening, får bare være, sier avdelingsdirektør Beate Berrefjord.

– Vår bekymring er ikke knyttet til at Coop skal forsvinne, sier Beate Berrefjord, direktør for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.

Hun leste helgens uttalelser fra Høyres dagligvare-talsperson Lene Westgaard-Halle.

– Akkurat nå blør de så mye økonomisk at hvis dette varer veldig mye lenger, så tror jeg at Coop kommer til å forsvinne, sa stortingsrepresentanten til VG.

Selskapet sier at de nå står i en skvis mellom «å tape penger i nuet eller å tape kunder permanent». Kommunikasjonssjef Bjørn Takle Friis forsikret samtidig leserne om at Coop «skal eksistere i 150 år til».

– At det blir litt hardere konkurranse enn det har vært, er bare bra, sier Berrefjord.

Det har den siste tiden vært priskrig i butikkene etter at Kiwi låste prisene på en rekke varer i månedsskiftet januar/februar, og Rema 1000 og Coop Extra fulgte etter. Vanligvis økes prisen 1. februar hvert år, når leverandørene øker prisene inn til butikken.

I forrige uke satte flere kjeder ned prisene på en rekke påskevarer som Kvikk Lunsj, appelsiner og Solo.

Bare bra med økt konkurranse

De tre aktørene NorgesgruppenNorgesgruppenStår blant annet bak kjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker., Coop og Rema 1000 står for nesten all omsetning i det tradisjonelle dagligvaremarkedet.

Beate Berrefjord er enig i at et duopol i dagligvaremarkedet vil være svært uheldig for forbrukerne, men er ikke umiddelbart bekymret for at det skal skje nå.

– Det vi har sett de siste månedene er tendenser til økt konkurranse mellom de tre kjedene, som alle er store aktører som går med store overskudd.

– De har resultatmargin på 2–3 prosent, det er jo ikke spesielt mye?

– Nei, men når du har et så vanvittig høyt volum, da trenger du ikke så høye marginer. Det er fremdeles mulig å tjene gode penger på dagligvarer i Norge.

Veldig slitsomt

De siste to ukene har Norgesgruppen og Rema 1000-eier Reitan Retail presentert regnskap for 2022.

Begge var klart mindre lønnsomme i fjor enn året før. Norgesgruppen satt igjen med 2,9 milliarder kroner (2,8 prosent av inntektene) mens Reitan Retail fikk et overskudd på 1,8 milliarder (1,6 prosent av inntektene).

På spørsmål fra E24 om driften har gått i minus de siste månedene svarte Rema 1000-topp Ole Robert Reitan at «vi taper ikke penger, men det er veldig, veldig slitsomt».

– Det skal være slitsomt å tjene så mye penger som de gjør. Men det er forbrukerne vi skal beskytte, ikke eierne. At konkurransen går noe ut over kjedenes inntjening, det får bare være, sier Berrefjord i Konkurransetilsynet.

Peker på innkjøpsbetingelser

Etter at Kiwi tok konkurrentene på senga 1. februar ved ikke å øke prisene, gikk Coop hardt ut mot det de mener er konkurranseskadelige betingelser.

Ifølge Westgaard-Halle rammes Norgesgruppens konkurrenter av dårlige innkjøpsbetingelser, «uten at de begrunnes».

– Det betyr at Norgesgruppen får en litt bedre pris når de kjøper inn varene de har i butikkene sine, sa hun til VG i helgen.

Coop er blant aktørene som sterkest ønsker seg regulering av forhandlingene mellom dagligvareleverandørerdagligvareleverandørerDe som produserer maten. Som Orkla, Tine, Nortura og Mills. og -kjeder.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har foreslått å innføre et forbud mot «usaklig prisdiskriminering». Forslaget var en oppfølging av Stortingets «matmakt-enighet» med Lene Westgaard-Halle (H) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i spissen.

Korrigerer misoppfatning

Å gripe inn mot ulikheter i innkjøpspriser har Konkurransetilsynet vært tydelig på at de mener er en dårlig idé.

– Vi tror ikke det er dette som vil løse utfordringene i dagligvaremarkedet, sier Berrefjord.

Hun ønsker også å korrigere det hun mener er en feilaktig oppfatning av hvor store forskjellene er.

– Det har festet seg en oppfatning av at Norgesgruppen får 15 prosent bedre betingelser.

I 2019, da Konkurransetilsynet offentliggjorde kartleggingen av innkjøpspriser for første gang, viste oversikten at syv av seksten ledende norske leverandører ga minst 10 prosent høyere pris til Norgesgruppens anonymiserte konkurrent.

– Uheldig å gå ut på den måten

– Disse forskjellene har blitt mindre gjennom perioden vi har gjort kartleggingen. Og de blir enda mindre dersom man regner inn motytelser, sier Berrefjord.

Motytelser kan være hylleplassering, kampanjer eller annen profilering av produkter. Dette har en faktisk verdi for leverandøren, men regnestykket er ikke alltid like «rett frem», ifølge avdelingsdirektøren.

– Hvorfor korrigerer dere ikke oppfatningen ved å offentliggjøre like detaljerte tall som i 2019?

– Vi opplevde at det ikke var helt heldig å gå ut på den måten. Vi risikerer at tallene brukes til å forkludre forhandlinger, og at prisene presses opp snarere enn ned. Vi har derfor funnet det mer hensiktsmessig å gå ut slik vi gjorde før jul.