Kan dette bli for voldsomt?

Norges Bank har igjen fått opp dampen. Og snart venter nye rentehevinger. Hvor heftige utgiftsøkninger tåler egentlig folk flest?

Norske togpassasjerer vet bedre enn å stille klokken etter toget. Rutetabellen sprekker ofte.

Og noen strekninger er verre enn andre. Passasjerer på Østfoldbanen vet at skal du rekke et møte, kan du sjelden begi deg tidlig nok av gårde.

Ferske eksempler haglet også i morgenrushet torsdag. En rekke tog var innstilt eller betydelig forsinket.

Heller ikke norske boliglånskunder bør ta for gitt at Norges Banks renteplaner går på skinner. Prognosene bommer svært ofte.

Det er helt naturlig. Økonomi er bare et samfunnsfag. Og økonomien er som rennende vann – den finner sine egne veier.

Noe av det aller vanskeligste å lage meningsfulle prognoser om, er valuta og inflasjon. Også historisk ser vi at slike kalkyler gjerne havarerer i møtet med virkeligheten.

Og slik sett hadde Norges Bank torsdag lite valg. Prisstigningen er skyhøyt over hva sentralbanken selv tidligere ventet og tolererer. Kronen er samtidig langt svakere enn ventet. Og forventet lønnsøkning i år høyere.

Dermed var det ingen tvil om at styringsrenten og fremtidige renteplaner ville jekkes opp nok en gang torsdag. Ved å gjøre boliglånet vårt stadig dyrere, håper sentralbanken å knekke noe av forbruket, og litt av prisstigningen.

Dette skal faktisk gjøre litt vondt for de fleste av oss.

Men ville sentralbanken heve med 0,25 eller 0,5 prosentpoeng? Det fantes gode argumenter for begge utfall. Og så kom fasiten. Vi fikk en såkalt dobbel, til 3,75 prosent.

Høyere har ikke styringsrenten ligget på 15 år.

Men det er særlig totalpakken fra Bankplassen 2 i Oslo som denne gang var sterkere enn mange så for seg.

For ikke bare har Norges Bank igjen hentet frem doble rentehopp. Sentralbanken kommuniserer også at det mest sannsynlig blir en ny enkeltheving i august. Godt mulig kommer det også enda en alt i september.

Ut fra kronereaksjonene å dømme, var rentepakken torsdag nødvendig for å holde den svekkede kronen stabil. Mot euro og dollar er vår valuta torsdag bare litt opp. Hadde vi kun fått en enkelt renteheving, hadde den trolig falt.

Men Norges Bank har ikke noe kronemål. Vestens svakeste valuta spiller bare inn indirekte, blant annet ved at prisen på importerte varer stiger. Og det er vanskelig å si hvor kraftig rentelut som egentlig skal til for å mer varig løfte kronen vesentlig.

Dessverre er det også vanskelig å si hvor kraftige rentehevinger som skal til for å knekke norsk økonomi unødvendig mye.

Men det er en risiko for at Norges Bank går for aggressivt frem. Vi har alt sett flere tegn på at norsk økonomi mister litt av dampen. Blant annet krympet økonomien vår med 0,4 prosent i april. Folks forbruk viser dessuten tegn til å falle. Og ledigheten stiger noe, om enn fra et svært lavt nivå.

Og at folk har en jobb å gå til, er viktig for at økonomien ikke sporer helt av. Ledigheten tar historisk gjerne heisen opp, og bare trappen ned igjen.

Hvordan dagens rentehopp slår ut, vet vi ennå ikke.

Bankenes følger formodentlig som vanlig opp med tilsvarende hevinger om få dager. Så venter seks ukers varslingsfrist. Først etter fellesferien slår rentehoppet rett inn i nettbanken.

For vi vet omtrent hvordan folks lommebøker har det nå. Vi vet at folks boliglånskostnader er mer enn doblet på like kort tid som en afrikansk elefant går drektig. Vi vet at folk flest får stadig færre tusenlapper å rutte med, og at skruen vil strammes også fremover.

Men vi ikke helt hvordan folk flest og økonomien vil ta det. Det vedgår selv Norges Bank. Med de nye utgiftsøkningene i vente, er også bankenes bank usikker på hvor mye husholdningene vil stramme inn. Og hvor hardt det blant annet vil slå inn i boligmarkedet.

Demper inflasjonen eller økonomien seg kraftig nok, kan rentetoppen komme nærmere. Og er vi mer resistente enn ventet, kan rentetoppen nok en gang bli enda høyere. Og skyves enda lenger ut i tid.

På en måte er det lettere å være samferdselspolitiker, enn sentralbank. Forsinkede tog er det egentlig mulig å gjøre noe med. Det står på vilje. Økte investeringer vil over tid øker punktligheten.

Pengepolitikk i en omskiftelig og urolig tid, er mer uforutsigbart. Gamle planer må kastes om – igjen og igjen. Stadig må den videre rentebanen tas med en klype salt.

I beste fall blir rentene lavere enn Norges Bank nå kommuniserer. Men de fleste kan med fordel alt nå ta høyde for at rentene snarere vil bli enda høyere.

Mange kan spare mer, eller utsette oppussingen av badet. Buffer-penger er gull verdt.

Selvsagt er det ofte lettere sagt enn gjort. I dyrtiden sliter ganske mange nordmenn med å få endene til å møtes. For en god del kan skvisen bli ubehagelig stor. Uten at det er mulig å gjøre veldig mye med det.

Men dagsferske tall fra SSB viser i alle fall at nye låneopptak bremser opp. Nordmenns gjeld økte med 3,9 prosent i mai. Det er den laveste veksten på 20 år.

Stadig flere har tatt innover seg at norsk økonomi står midt i et durabelt sporskifte.