Ingen minstelønn hvis au pair-ordningen fjernes

Fjernes au pair-ordningen kan folk fortsatt bo og jobbe i norske hjem, så lenge de kommer fra EØS-land. Ifølge jurister er det ingen garanti for at arbeidsbetingelsene blir bedre.

Hvis au pair-ordningen fjernes, slik regjeringen har foreslått, er det juridisk sett ingenting i veien for at folk kan bli ansatt på dårligere betingelser enn dagens au pairer, mener partner og advokat Håkon Andreassen i advokatfirmaet Helmr.

Da forsvinner også minstelønnen, påpeker han.

– Man kan mene det er dårlige betingelser i au pair-ordningen, men det ligger likevel noen rammer og minimumsrettigheter der. Det foreligger ellers ingen minstelønn for folk som bor og jobber i arbeidsgivers hjem.

Han får støtte fra Lene Løvdal, som er jurist og medeier i Egalia Senter mot diskriminering, og som skrev en rapport om au pairenes rettslige stilling i 2012.

– Det er et fravær av jus her som kan by på problemer fremover, sier hun.

Ingen nye hindre

I dag gir au pair-ordningen unge mennesker mulighet til opphold i Norge og plass i en vertsfamilie, mot at de bidrar med barnepass og lett husarbeid. Formålet skal være å bli kjent med norsk kultur, og de får dekket kost og losji og lommepenger.

Fjernes muligheten for å få opphold i Norge som au pair, hindrer det likevel ikke at EØS-borgere, som uansett har rett til å søke arbeid i Norge, fortsatt kan komme hit og utføre samme type oppgaver.

– Jeg kan ikke se at det oppstår noen nye hindre for å ansette folk på lignende vilkår, så lenge de er EØS-borgere, sier Andreassen.

– Ingen generell minstelønn, nei

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen vedgår at det ikke er noen minstelønn for arbeid i private hjem.

Hun sa til E24 tidligere at au pair-ordningen fjernes fordi regjeringen ønsker «et arbeidsliv med skikkelige arbeidsforhold også i hjemmet», og viste til at au pairene tjener lite, sammenlignet med for eksempel ansatte i renholdsbyråer med tariffavtale.

– Hvilke regler vil gjelde for å ansette noen i huset hvis au pair-ordningen fjernes?

– Man må følge forskriften som gjelder for arbeid i arbeidsgivers hjem. Den inneholder blant annet regler om en skriftlig arbeidsavtale, arbeidstid og lønn, og regler om oppsigelse, sier Mjøs Persen.

– Er det et minstekrav til lønn for denne typen arbeid?

– Det kommer an på typen arbeid. De som er ansatt gjennom et byrå med tariffavtale vil få tarifflønn, noen vil være dekket av allmenngjorte avtaler, men det er ingen generell minstelønn, nei.

Omfattes ikke av tariffavtaler

Arbeidsrettsadvokat Andreassen peker på at denne typen stilling, med en kombinasjon av barnepass, matlaging og lett husarbeid, ikke tilhører en bransje med allmenngjorte tariffavtaler.

– Det mest nærliggende tariffområdet er ved kjøp av renholdstjenester fra et selskap. Men ansetter du selv noen til å gjøre husarbeid eller andre oppgaver i hjemmet, gjelder det ingen tariffavtale som sikrer minstelønn, sier han.

Det som står igjen når au pair-ordningen fjernes er forskriften for arbeid i arbeidsgivers hjem. Den begrenser antall arbeidstimer til maksimalt 40 timer i uken, som er mer enn det som i dag er tillatt for au pairer.

Andreassen mener at det kan være behov for ny og supplerende regulering for de som skal fortsette å fylle lignende roller fremover. Dersom man ønsker å styrke rettighetene til de som bor og jobber i andres hjem.

Statsråd Marte Mjøs Persen viser til at regjeringen i fjor strammet opp reglene om arbeid i arbeidsgivers hjem.

– De nye reglene gir blant annet styrkede rettigheter knyttet til diskriminering, permisjon, arbeidstid og vern mot vold og trusler, og mulighet til å bringe inn saker om blant annet permisjonsrettigheter for Tvisteløsningsnemnda. I tillegg gis Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med at reglene følges, sier hun.

– Skritt i riktig retning

Selv om jurist Lene Løvdal mener det fortsatt gjenstår utfordringer ved reglene rundt arbeid i arbeidsgivers hjem, mener hun det er et skritt i riktig retning å avskaffe au pair-ordningen.

– De som kommer som EØS-borgere til Norge for å jobbe har en annen frihet, sier hun.

Hun peker på at EØS-borgere ikke er avhengig av arbeidsforholdet sitt for å ha rett til å være i Norge, men kan bruke inntil et halvt år på å finne seg en ny jobb. Dessuten kan de studere ved siden av eller ha flere jobber.

– Det gir dem flere ben å stå på, sier hun.

Gjør det ikke bedre

Leder Natalia Ravn-Christensen i Energy au pair har jobbet med formidling av au pairer i 23 år, både fra EØS-området og utenfor.

Hun har ingen tro på at forholdene for de som jobber i private hjem vil bli bedre hvis au pair-ordningen avvikles.

– Det er ingen norske arbeidsmiljøregler som brytes slik au pair-ordningen er i dag, tvert imot er reglene strengere. I dag har de en minstelønn og en begrenset arbeidstid, sier hun.

Hun mener kompensasjonen au pairene får ikke er dårlig, hvis man tar i betraktning at den inkluderer gratis kost, losji, språkkurs og reise til og fra hjemlandet.

– Det har vært en lang kamp for de rettighetene som ligger i au pair-ordningen i dag og den fungerer godt, mener hun.

– Fryktelig urettferdig

Ravn-Christensen synes det er trist at regjeringen nå vil avvikle au pair-ordningen og dermed stenger denne muligheten for unge utenfor EØS-området.

– Det er fryktelig urettferdig at de som ikke har andre muligheter til et opphold i Norge stenges ute, mens europeere som uansett kan komme fortsatt vil ha muligheten, sier hun.

Hun tror ikke au pairer fra EØS vil erstatte alle de som i dag kommer fra andre land.

– Unge folk i EU har jo hele veien hatt denne muligheten. Vi får se hva som skjer hvis ordningen avskaffes, men de fleste av dem ønsker seg til et land lenger borte, som USA eller Australia, sier hun.