Håp i hengende laksesnøre

Familien Witzøe holder seg i Norge. Inntil videre. Håpet er en ny regjering, men lakseskatten kan bli som arvesynden: uutryddelig.

Laksebransjen får en del kjeft. Som når Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kaller Mowis varslede søksmål mot staten for «frekkhetenes nådegave» og beskriver det som nok et triks for å forvirre og avspore debatten.

Hva?

Det er verdt å minne Rødt om at rettsstaten er der også for selskaper. Det frekke – og farlige – er snarere hvis staten kunne ture frem som den ville, uten hensyn til lover og regler. Hvorvidt selskapet har rett, vil avgjøres i domstolene. Slik det skal være.

Samtidig vet folk i bransjen å slå tilbake. Det var for eksempel litt av en kraftsalve i konsernselskapet Kvarvs årsberetning.

«Ennå har ikke de som skal være våre fremste tillitspersoner fått gleden av å jage noen av Kvarvkonsernets eiere ut av landet», skriver Gustav Witzøe.

Han er styreleder og sitter med kontrollen i selskapet (stemmegivende A-aksjer), som igjen er største eier i oppdrettsselskapet Salmar. Sønnen, Gustav Magnar Witzøe eier 97 prosent av B-aksjene, og de faktiske verdiene.

«Hva fremtiden bringer vet ingen, heller ikke om våre eieres bostedsadresse», la Witzøe til. At budskapet ble forstått som en trussel om å flytte ut av Norge, var ikke så merkelig. I sommer meldte NRK at den yngre Witzøe var bare noen timer unna å flytte til Sveits.

Håpet, skriver Witzøe, er en ny regjering.

Jeg tror han kan bli skuffet, særlig når det gjelder lakseskatten. Det er fire grunner:

• Om to år vil den store debatten om lakseskatten trolig ha dempet seg.

I hvert fall nasjonalt. Hvis det går som Arbeiderpartiet og Senterpartiet håper, vil også næringen ha lært seg å leve med regimet.

• Inntektene fra grunnrenteskatten vil være en del av statsbudsjettet.

Det er vanskelig å anslå hvor store de vil bli, og avhenger blant annet av lakseprisen. I mai gjorde Finansdepartementet et grovt anslag på 16–17 milliarder med høye laksepriser og en sats på 35 prosent. Men departementet understreket også at det var en rent teoretisk øvelse, basert på forutsetningene Høyre hadde lagt til grunn i sitt spørsmål.

Med den vedtatte skattesatsen på 25 prosent, vil det bli betydelig lavere. Jeg tørr ikke våge meg på et usikkert anslag en gang, men det vil uansett være mange milliarder kroner. Kort sagt: Endringer i lakseskatten vil koste.

• Det blir tøffere prioriteringer i statsbudsjettet fremover.

Ikke bare slår eldrebølgen innover finansene for fullt (hurra! vi lever lenger), men oljepengebruken er allerede svært høy og vi må bruke langt mer på forsvar, sikkerhet og beredskap.

Dessuten vil et borgerlig flertall ha sine egne valgløfter å innfri. Et av målene til Erna Solbergs Høyre – som jeg for øvrig var medlem av frem til jeg begynte å jobbe i E24 – har vært å bygge troverdighet også i velferdspolitikken. Da ruller taksameteret.

Bare i helsepolitikken venter enorme kostnader bare for å holde tritt med en aldrende befolkning, ny teknologi og nye behandlingsmetoder.

• Borgerlig side er splittet.

Den rødgrønne regjeringen gjorde også et aldri så lite kupp da de landet et forlik om lakseskatten. Jeg tenker ikke på enmannsgruppen Pasientfokus, som også var med, men på Venstre.

Partiet vil etter alle solemerker være en del av et eventuelt borgerlig flertall etter neste valg. Det øker ytterligere den politiske prisen for å gjøre noe med lakseskatten.

Det tenkes rundt skatt i Høyre. I så måte er det interessant at Erna Solberg i sin debattbok åpnet for å øke selskapsskattenselskapsskattenDen skatten bedriftene betaler på sine overskudd. I dag 22%. Senket både under Stoltenberg og Solberg. .

Men hva borgerlig side egentlig vil med lakseskatten i 2025, er høyst usikkert. Frp vil ha den vekk, men vil de prioritere en skatt som tross alt ikke er så viktig for brede grupper av folk flest? Høyre snakker med bomull i munnen om hva som er de konkrete alternativene – og har strengt tatt ikke engang landet en egen modell.

Witzøe er i årsberetningen også opptatt av eierbeskatningen: formuesskatt og utbytteskatt. Der vil det trolig komme noen lettelser med et borgerlig flertall, selv om det er verdt å merke seg at Høyre i sitt alternative statsbudsjett beholdt de foreslåtte økningene i utbytteskatten.

Hvis vi ser på historien, er det også større sjanse for at formuesskatten reduseres enn at den fjernes – også om det bare gjelder beskatning av såkalt arbeidende kapital.

Men én ting kan vi i hvert fall være helt sikre på: Hvis Rødt skulle komme til å styre landet, vil ikke bare familien Witzøe bestille flybilletter.

Undertegnede var politiker i Høyre frem til 2021, men meldte meg ut da jeg fikk jobb i E24.