Gustav Witzøe truer med Norge-exit: - Foreløpig biter vi oss fast i håp om ny regjering

Laksemilliardæren langer ut mot regjeringens innføring av lakseskatten og truer med å flytte ut av landet.

– Ennå har ikke de som skal være våre fremste tillitspersoner fått gleden av å jage noen av Kvarvkonsernets eiere ut av landet. Hva fremtiden bringer vet ingen, heller ikke om våre eieres bostedsadresse.

Gustav Witzøe sitter med kontrollen (flest stemmegivende A-aksjer), og er styreleder i konsernselskapet Kvarv, som igjen er største eier i Salmar. Sønnen, Gustav Magnar Witzøe eier 97 prosent av B-aksjene, og de faktiske verdiene.

I årsberetningen truer Gustav Witzøe med å flytte ut av landet.

– Foreløpig biter vi oss fast, i håp om en ny regjering og et nytt flertall på Stortinget om to år. Det setter tålmodigheten på prøve men vi har fortsatt troen på å gjøre det umulige mulig i landet vi er så glade i, selv om vi for tiden dessverre har en regjering som er mer interessert i å gjøre det mulige umulig, skriver han.

Stortinget vedtok lakseskatten 31.mai i år. Grunnrenteskatten på havbruk som den formelt kalles innebærer en særskilt skatt på 25 prosent på grunnrenten i oppdrett av ørret og laks.

– Så oss inn i øynene

– Et kraftig sugerør inn i bedriftene ved grunnrenteskatten som har en innretning, og et nivå som ingen av våre utenlandske konkurrenter er utsatt for, skriver Witzøe om lakseskatten.

I beretningen skriver han videre at det var en trist dag da Norge innførte skatten. Han mener at kystens folk burde vært mer skeptiske til den sittende regjeringen.

– Ledende politikere (som nå styrer landet) kom på besøk før siste stortingsvalg, så oss inn i øynene og lovte at grunnrenteskatten ikke skulle bli innført. Sunn fornuft tilsa at de snakket sant. Ingen andre land har blitt utsatt for en slik skatt, og de fleste land er opptatt av å styrke sin industri, ikke tappe den for kapital, skriver Witzøe.

Han refererer til Finansavisens utregning som tilsier at Kvarv må betale én million kroner hver dag i ekstra skatt for å bo i Norge. Kvarv kan notere seg et resultat etter skatt på 2,4 milliarder kroner i 2022, viser årsregnskapet.

– En million ekstra om dagen eller mer for å trygge arbeidsplassene og bygge norsk industri hadde kommet godt med for Kvarvkonsernet og for norsk verdiskapning og sysselsetting.

Omsetningen tikket inn på 28 milliarder kroner. I 2022 ble det ikke vedtatt utbytte.

– For 2021 vedtok Kvarv et utbytte på 1,25 milliarder kroner for å kunne betale de norske eierskattene i en treårsperiode. Krone for krone er dette penger som ellers ville gått til industribygging og investeringer. Denne tappingen av verdier i en ledende industriklynge på norskekysten betyr tapte muligheter for Norge, skriver laksemilliardæren.

– Vinn-vinn

Forslaget om lakseskatten fikk etter en lang dragkamp til slutt nok støtte til flertall på Stortinget. Ap, Sp, Venstre og Pasientfokus sikret flertallet.

– Fremtiden for næringen er god, for det er dyktige folk og et fantastisk produkt som skaper store overskudd, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til E24 etter avstemningen.

Han la til at det i år er enda større overskudd enn vi har vært vant til.

– Det er kjempebra, for dermed vil de som er i næringen tjene mer og fellesskapet få mer. Det er en vinn-vinn-situasjon når overskuddene er så store som i denne næringen, sa finansministeren.

Regjeringen ønsket i utgangspunktet et bredt forlik, uten at det har vært mulig.

Høyre og Frp er ikke for grunnrenteskattmodellen. Helge Orten (H) har sagt at «det vil være et poeng for oss å senke skatten ytterligere» og vurdere andre modeller hvis de kommer til makten. KrF er for grunnrenteskatt, men mener 25 prosent er for høyt.

Dermed kan det bli nye runder om lakseskatten i årene som kommer.