– Frykter Oslo skal bli stengt for vanlige mennesker

Boligprisene i Oslo skal ifølge flere rapporter skyte i været de neste årene. Nå lover Høyres byrådskandidat å tillate å bygge små leiligheter i sentrum.

Boligprisene i hovedstaden skal innom en liten korrigering i 2023, før de kommer til å sette fart.

Det er ifølge både analytikere og utbyggere, som mener at prisen for å bo i Oslo kommer til å skyte i været på sikt. Direktøren i Selvaag Bolig mener at det er fare for at prisene skal «eksplodere», og Handelsbanken spår i en fersk rapport at boligprisveksten i Oslo kan bli «ubehagelig sterk».

Et samlet fagmiljø mener den viktigste årsaken til prisøkningen er at det bygges for få boliger i Oslo.

Det hevder Høyres byrådslederkandidat før høstens valg at han er rett mann til å gjøre noe med. Og han lover å fjerne den omstridte leilighetsnormen.

– Leilighetsnormen gjør at det i praksis ikke bygges mindre leiligheter sentralt i Oslo. Det er veldig få leiligheter som er tilgjengelig for de som skal etablere seg for første gang. Vi vil fjerne den. Det er et stort problem at folk med helt vanlig inntekt ikke lenger har mulighet til å kjøpe egen bolig i Oslo, sier Eirik Lae Solberg (H).

Lover over 3000 i året

Tall fra Plan- og bygningsetaten i Oslo viser at det ble regulert 1109 boliger i Oslo i 2022. Året før ble det regulert 1313 boliger.

Tallet på regulerte boliger er antall boliger kommunen legger til rette for at det skal bygges. En regulering betyr at boliger skal bygges, og at det er gjort detaljregulering slik at en utbygger kan søke rett på byggesak. Altså er det likevel avhengig av at en utbygger vil bygge ut.

Det tallet må pumpes opp, sier Solberg. Nå lover han at det skal reguleres for minst 3000 nye regulerte boliger i året, om han blir byrådsleder.

De siste syv årene har det dermed blitt regulert i snitt 2.268 boliger i året.

Plan- og bygningsetaten viser i tillegg til disse tallene til at det i 2016 ble områderegulert 10.000 boliger på Stensrud-Gjersrud, som ligger på Søndre Nordstrand like på grensen til Follo kommune, om lag 15 kilometer fra Oslo sentrum. I 2020 ble det områderegulert ytterligere 2.600 boliger.

En områderegulering er en regulering av tomter som ikke nødvendigvis er byggeklare. Det er ikke foretatt detaljregulering.

Byrådet opplyser videre at de har en boligreserve på 11.300 boliger fordelt på 115 planer, og en områdereserve på omtrent 34.200 boliger fordelt på 18 planer. Dette er vedtatte detaljreguleringsplaner der utbygger sende inn byggesøknad og komme raskt i gang med bygging, og boliger planlagt i områdeplaner der det kreves detaljregulering før bygging kan igangsettes.

Lae Solberg mener tempoet har vært for lavt de siste årene, og med et halvt år til valgdagen dunker han et valgløfte i bordet.

– Jeg mener vi må ligge godt over 3000 regulerte boliger i snitt, sier han.

– Tallet har vært veldig lavt enkelte år. Alt tyder på at det har stoppet helt opp. Tallet for i fjor var oppsiktsvekkende lavt.

Mandag la Norges største utbygger, Obos, frem boligprisene for mars. De konkluderte med at prisene, spesielt i Oslo, stiger mer enn ventet. Når renten skal kuttes, noe de fleste økonomer venter vil skje i 2024, tror Obos prisene vil stige enda mer. Ifølge en annen fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse skal boligprisene i Oslo stige 5,2 prosent i 2025 og 7 prosent i 2026. For lav byggetakt og fremtidig press i markedet får skylden.

Overfor E24 snekrer Lae Solberg sammen en sekspunktsplan for hvordan man skal øke byggetakten:

• Kommunen skal ta en koordinerende rolle i større utbygginger med flere grunneiere etter modell av Ensjø (vedtakte om å bygge ut på Ensjø ble gjort av Høyresiden i Oslo i år 2000)
• Raskere saksbehandlingstid på byggeprosjekter og reguleringssaker
• Begrense omfanget av at kommunen lager alternative reguleringsplaner i tillegg til den utbygger lager selv
• Avskjære kommunale etaters mulighet til å komme med innsigelser når planene har ligger ute til offentlig ettersyn
• Fjerne leilighetsnormen
• Tillate private utbyggere å foreslå områdeplaner

Samtidig mener Lae Solberg at kommunen har utviklet en vane for å være vanskelig overfor utbyggere.

– Det viktigste er at Oslo kommunen må gå fra å være en nei-kommune til byggesaker til en ja-kommune. I dag virker det som at kommunen leter etter årsaker til å si nei. Man må heller se på hva som skal til for å si ja, slik at det er fokuset, sier han.

Også Handelsbanken mener i en fersk rapport at man må gjøre noe med boligregulering og behandlingstid for boligtillatelser i Oslo, slik at det blir stimulert til økt boligbygging.

Han mener kommunen har mye å tjene på å kutte saksbehandlingstid, og på å ved enkelte tilfeller gå inn i en koordinerende rolle når det er områder med mange grunneiere der man ønsker å bygge ut boligprosjekter.

Per i dag er det heller ikke rom for private utbyggere å utvikle områdeplaner. I dag reguleres alle områdeplanene av Plan- og bygningsetaten. Dette vil Lae Solberg løse opp i.

– Områdeplanene skal uansett godkjennes av kommunen, sier han, og mener dette vil gjøre at prosesser gikk raskere.

Lover å skrote leilighetsnormen

Men på toppen av listen over mulige omstridte endringer står den såkalte leilighetsnormen.

I Oslo sentrum i dag er det ikke lov å bygge leiligheter som er mindre enn 35 kvadratmeter.

Det skal vekk, om Lae Solberg blir byrådsleder.

– Leilighetsnormen gjør at det i praksis ikke bygges mindre leiligheter sentralt i Oslo. Det er veldig få leiligheter som er tilgjengelig for de som skal etablere seg for første gang, sier han.

Normen har vært omstridt, og kritikerne frykter at det vil føre til at Oslo sentrum fylles opp av små leiligheter, og at stadig flere barn vokser opp i trangbodde områder.

Omkamp

Arbeiderpartiet og byrådet i Oslo hadde en omkamp om dette i januar. Enden på visa ble at de går inn for å beholde leilighetsnormen. Byrådet ønsker heller å benytte alternative verktøy, som prøveprosjektet leie-til-eie, som man håper gjør det lettere å komme inn i boligmarkedet.

Oslo Arbeiderparti landet, til tross for at det var byrådsleder Raymond Johansen som foreslo å fjerne normen i en periode, på å beholde den, blant annet fordi de ikke tror bokvaliteten blir bedre med flere små leiligheter.

Lae Solberg sier dette ikke vil skje, og at de heller vil stille krav til utbyggerne i hvert enkelt boligprosjekt.

– Er du ikke redd for at flere barn skal måtte vokse opp i leiligheter der sengen står på kjøkkenet?

– Nei, fordi du har mulighet til å stille krav til leilighetsstørrelser i det enkelte byggeprosjektet. Man kan stille krav til variert sammensetting av boliger. Nå er det totalforbud for leiligheter under 35 kvadratmeter, og stor begrensing på de under 70. Det fører til at vi har for få leiligheter for mennesker i etableringsfasen, sier han.

Kritikerne av å fjerne leilighetsnormen mener det vil gjøre klasseskillet i Oslo større enn det allerede er.

Solberg mener tvert imot at å beholde normen vil gi økt ulikhet.

– Jeg frykter at Oslo blir stengt for vanlige mennesker. Det er en utvikling vi har sett i andre storbyer. De som er godt etablert har trukket stigen opp etter seg, og det er snart bare de med god inntekt som kan bo her. Det vil bli en fattig by, og det er ikke et sånt Oslo vi vil ha, sier Lae Solberg.