Forskrekket over deler av matbransjen: – Helt Texas

På onsdag øker matprisene. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener det ikke er grunn til et stort prishopp nå.

– Det er grunn til å være bekymret, svarer Vestre på spørsmål om han frykter urimelig prishopp 1. februar.

Opp mot ti prosent høyere priser fra onsdag har blitt spådd. Mandag ble det kjent at Konkurransetilsynet har kalt inn dagligvarekjeder og leverandører til møter om prishopp.

– Vi ser nå at en del råvarepriser faller. Kunstgjødsel faller, energiprisene faller, drivstoffprisene faller. Vi er i ferd med å begynne å få kontroll på inflasjonen, og jeg håper at aktørene som nå snart øker prisene, tar det i mente også, sier Vestre til VG.

På vei inn på kontoret byr ministeren på kaffe – en av varene som har økt enormt i pris det siste året.

I dette intervjuet forteller han om:

• 10-punktslisten for å bedre konkurransen og få lavere matpriser
• Bransjen bør ikke øke prisene med ett øre mer enn nødvendig «i møte med den største inflasjonen siden jappetiden»
• Han er forskrekket over visse ordninger som har gått regjeringer og konkurransetilsynet hus forbi

Har du hamstret inn mat før det ventede prishoppet 1. februar? Ta kontakt med VGs journalist her.

– Ingen god situasjon

Vestre har flere ganger gått ut og sagt han vil ta grep i matbransjen, som er styrt av noen få, ekstremt mektige aktører. På produsentsiden har du blant annet Orkla, Tine og Nortura. Butikk-gigantene er Norgesgruppen, Rema og Coop.

Han vifter med A4-arket med alle tiltakene. Det står ikke på pågangsmotet.

Det er flere som har prøvd å gjøre noe med situasjonen i dagligvaremarkedet over tid, erkjenner han.

– Sannheten er at de fleste forsøkene har mislykkes: Utvalget har ikke blitt spesielt bedre. Konkurransene er fortsatt for dårlige. Prisene stiger. Det kan ikke fortsette. Dette er ingen god situasjon.

Noen av tiltakene, er å finne ut av denne særnorske ordningen med å øke prisene to ganger i året.

– Det kan jo være vi finner gull der, og det kan være at vi ikke finner gull.

– Hvor blir pengene av?

Spørsmålet er hva konkret han kan gjøre for få ned de skyhøye matprisene i en tid der folks kontoer tømmes.

– De tiltakene får jo dessverre ikke konsekvenser for prisøkningene som skjer denne uken.

– Er din hypotese at butikkene har skodd seg, eller satt opp prisene mer enn de trenger nå det siste året?

– Vi ser jo at enkelte varer har blitt vesentlig dyrere i butikken enn det de har blitt fra produsenten og produksjonen. Det kan ha naturlige forklaringer, men det er ikke sikkert. Derfor sier jeg at vi må finne ut mer om hvordan denne prisdannelsen skjer. Hvor blir pengene av?

– Mye av det dere vil utrede, som egne merkevarer, har jo blitt utredet før, med usikre konklusjoner. Hva gjør at du tror dere finner noe annet?

– Jeg er ikke enig om at vi har nok kunnskap om dette. Så vidt meg bekjent, har vi ikke engang en presis definisjon av hva egne merkevarer er.

– Og det at de samme aktørene kontrollerer hele kjeden, det vet vi altfor lite om. Rett og slett. Vi vil la Konkurransetilsynet gripe tidligere inn og sjekke hvordan konkurransen påvirkes når de store aktørene etterhvert eier både butikker, grossister, transportleddet og mer av produksjonen. Det blir jo som å sitte på alle sidene av bordet, og det er ikke sikkert det er i kundenes interesse. 

– Cowboyvirksomhet

Mye overrasket Vestre når han begynte å se på bransjen. Noen ting mer enn andre:

– En av de tingene som jeg helt forskrekket da jeg lærte, var jo at i dag er lov å legge kjepper i hjulene for at en annen konkurrent kan etablere seg i lokaler du har flyttet ut fra. Det er jo helt Texas. Cowboyvirksomhet. Det er designet med kirurgisk presisjon for å hindre at konkurrentene skal komme, sier han, og fortsetter:

– Det er en skikkelig uting, jeg skal ha det bort. Vekk med det.

Da Lidl kastet inn håndklet

Vestre mener prisene er dyre på grunn av for dårlig konkurranse i alle leddene.

Men flere som har prøvd å etablere seg, blant annet tyske Lidl, måtte gi seg etter drøye tre år. Aldri før hadde Lidl gitt opp helt i et nytt marked. Det ble for vanskelig å konkurrere med de store.

– Vi vil ha mer konkurranse i Norge, uansett hvor kjeden kommer fra, målet vårt er absolutt at det skal komme flere aktører i norsk dagligvarebransje.

–De små konkurrentene Iceland sliter på grunn av importvernet, og Oda sliter med leverandøravtaler. Dette er to butikker med veldig små markedsandeler. Hvis de går begynner å slite, vil du hindre at de forsvinner?

– Bedrifter drives jo fra egen regning og risiko, og Oda har jo veldige ekspansjonsplaner og gjennomfører dem, blant annet i Tyskland. Det er veldig spennende det de holder på med.

Vil ikke røre importvern

Konkurransetilsynet mener maten ville vært blitt billigere hvis regjeringen senket tollen som beskytter norsk landbruk mot konkurranse utenfra.

Det vil ikke Vestre gjøre noe med.

– Det er jo ingen quick fix, og det er bred politisk enighet om at vi skal ha et importvern importvern  begrensninger på import av varer fra utlandet med hensikt å beskytte produksjon innenlands mot konkurranse fra importerte varer.i Norge. Jeg mener vi skal lete andre steder for å finne etableringshindret og usunn konkurranseforhold enn de.

– Men hvordan skal man få inn nye aktører da?
– Ta ned etableringshindrene og gjøre det enklere for dem å komme inn.
Mange av de tingene vi har snakket om nå, vil gjøre det.

Prishopp har det siste året vært størst på basisvarer som smør og kaffe. Sjekk prisen på mat og varer i VGs søkemotor under: