Feilet i stresstesten

Fire statsråder har rotet med habilitet. To knyttet til aksjer. Hva sier det om systemet?

Den 28. september 2022 lanserte statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum lakseskatten på Blaafarveværket i gamle Buskerud. Etterpå sank aksjeverdiene som en sten.

Men berg-og-dal-banen for lakseaksjene hadde bare begynt.

I oktober snakket finansministeren med Klassekampen om et mulig bredt, politisk lakseforlik. Etter de nye signalene fra Vedum, ble det laksefest på Oslo Børs. I begynnelsen av februar varslet så Vedum at lakseprisen ikke skulle baseres på børsprisene. Meg bekjent var det nisjepublikasjonen Frifagbevegelse som hadde saken først. På nyåret 2023 kom Senterpartiets Geir Pollestad med et løfte om at lakseskatten skulle endres.

Listen over kommentarer, saker, lekkasjer og nyheter om lakseskatten er på ingen måte uttømmende.

Det var over 200 personer på diverse innsidelister i forkant av det nye skatteregimet for oppdrett og kraft, viste Dagens Næringsliv. Som avisen skrev, måtte mange av departementene produsere innsidelistene etter at DN stilte spørsmål. Noen brukte flere uker på jobben.

Det reiser spørsmålet: Er staten rett og slett ikke spesielt god til å håndtere markedssensitiv informasjon?

Fire statsråder har fått trøbbel med habilitet. I to av tilfellene – Anniken Huitfeldt og Ola Borten Moe – var det knyttet til aksjer.

Det er lett å tenke at norske politikere generelt – og politikerne i Støres regjering spesielt – har et skjødesløst forhold til reglene.

Det er i hvert fall et overskudd av vitser for tiden om hvordan statsminister Støres berømte innføringsdag i regler og etikk må ha foregått. Var det dårlig oppmøte? Dagen etter en seiersfest? Eller hadde de leid inn karakterene fra TV-serien Exit som foredragsholdere?

De fire sakene handler om dårlig dømmekraft hos enkeltpolitikere. Til dels svært dårlig dømmekraft. Samtidig handler de ikke bare om det.

For mye tyder på at regjeringen og departementene også har et for svakt system for å håndtere markedssensitiv informasjon – og dermed potensiell innsideinformasjon.

«Det er ikke egentlig et system», som en fra innsiden sier det.

Samtidig er det trolig store forskjeller mellom departementene.

I toppen av norsk næringsliv er det annerledes.

De fleste vil være vant til klare, rigide og etterprøvbare regler for håndtering av markedssensitiv informasjon: listeføring av hvem som vet hva, klare føringer for hva man selv og nærstående kan eie og ikke eie, og for i hvilke «vinduer» man kan handle aksjer.

Her har politikken noe å lære av privat næringsliv.

Det har alltid vært markedssensitiv informasjon i departementene og regjeringen.

Det var det også i den forrige regjeringen, hvor jeg var medlem. For eksempel knyttet til Solberg-regjeringens forslag til nytt skatteregime for olje- og gass, eller salg av statlige aksjer.

Det har alltid vært gråsoner også. Jeg har ingen holdepunkter for å si at ting var bedre eller dårligere under tidligere regjeringer.

Men det er et argument at næringslivet kan ha rykket nærmere politikken de siste to årene. Av to grunner:

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at forsvarsindustrien blir dag-til-dag politikk. Både for Anniken Huitfeldts ektemann og for Ola Borten Moe var deler av problemet knyttet til handel med Kongsberg Gruppen, som blant annet selger forsvarsmateriell.

For det andre har regjeringen kommet med en serie skatteendringer som treffer store deler av norsk næringsliv – og som også påvirket verdier og aksjekurs sterkt. Som lakseskatten.

Det er mulig å se perioden som en stresstest for systemet.

Resultatet er ikke spesielt betryggende.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har åpnet en kontrollsak om habilitetsspørsmål. Denne vil også se på deler av regjeringen Solbergs tid.