Ekspert om Huitfeldts ektefelles regnskap: – Misvisende og feil

Regnskapene til Ola Flems investeringsselskap har skapt stor forvirring dagene etter avsløringen om hans aksjekjøp.

Anniken Huitfeldt (Ap) er i hardt vær etter det ble kjent at ektemannen Ola Flem har kjøpt og solgt børsnoterte aksjer mens hun var utenriksminister.
Publisert:

Onsdag innrømmet utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til VG at hennes ekteman, Ola Flem, har foretatt mer enn 100 transaksjoner i aksjer siden hun ble utenriksminister i oktober 2021.

Flem har blant annet kjøpt og solgt aksjer i våpenprodusenten Kongsberg Gruppen, og i børsnoterte lakseselskaper, som er påvirket av vedtak regjeringen har gjort.

Regnskapene til Flems investeringsselskap Flemo AS har skapt forvirring etter at aksjekjøpene hans ble kjent. Finansavisen meldte først at Ola Flem hadde 70-doblet investeringene på seks år. Senere ble artikkelen korrigert.

Årsaken til feilen var en sammenblanding av utbyttene fra Flems eierposisjon i konsulentselskapet Oda Consulting, med gevinster og utbytter fra børsinvesteringene.

To regnskapsforskere E24 har snakket med forklarer at misforståelsen var lett å gjøre, fordi regnskapene til Flemo AS inneholder flere avvik fra regnskapsloven.

En av dem, Førsteamanuensis Kjell Ove Røsok ved Norges Handelshøyskole, sier imidlertid at denne typen «upresisheter» ikke er uvanlig i regnskapene til små selskaper.

På vegne av Ola Flem skriver advokat Pan Farmakis i Langseth advokatfirma i en e-post til E24 at Flem selv har ført regnskapene ved hjelp av et standard regnskapsprogram.

Han skriver at det ikke er påpekt feil i regnskapene av skattemyndighetene.

– Med utgangspunkt i regnskapsekspertenes påpekninger, vil han gjennomgå selskapets regnskapsføring med bistand fra forretningsfører, og om nødvendig rette opp eventuelle mangler, skriver Farmakis i en e-post til E24 og legger til:

– Flem har ingen kommentar til medienes dekning av hans investeringer, skriver Farmakis.

– Mangler mye informasjon

En gjennomgang av regnskapene til Flemo AS fra 2017 til 2022 viser at aksjene selskapet eier i konsulentselskapet Oda Consulting AS, er ført på samme linje som selskapets børsnoterte investeringer, i regnskapets balanse.

Tilsvarende er utbyttene Flem har mottatt fra konsulentjobben, ført sammen med gevinster og utbytter fra de børsnoterte selskapene han investerer i, i resultatregnskapet.

Regnskapene inneholder heller ikke noter som gir informasjon om aksjeinvesteringene.

Totalt har Flems investeringsselskap mottatt utbytter på rundt 4 millioner kroner fra konsulentselskapet siden 2016. Men dette må man til konsulentselskapets regnskap for å finne ut av.

Ifølge Brønnøysundsregisteret er Oda Consulting et IT-selskap som leverer konsulenttjenester. Flem eide halvparten av aksjene ved årsslutt i fjor viser aksjonærregisteret. Det blir oppdatert en gang i året.

Regnskapsforsker Terje Heskestad reagerer på det han finner i regnskapet til Ola Flems investeringselskap Flemo AS.

Regnskapseksperter E24 har snakket med, forklarer at det gjelder egne regler for regnskapsføring for små foretak slik som Flemo AS.

Men her sier loven at man skulle ført de børsnoterte investeringene for seg, og ikke blandet det sammen med aksjeposten i konsulentselskapet Oda Consulting, ifølge regnskapsforsker Terje Heskestad ved Universitetet i Agder.

– Har mangler det mye informasjon. I notene skulle det også stått spesifisert hvor mye utbytte selskapet hadde mottatt fra konsulentselskapet. Det skulle også stått mer informasjon om de børsnoterte investeringene, sier Heskestad og legger til:

– Slik det står nå er det misvisende og feil, sier Heskestad.

– Kan lede til opportunisme

Førsteamanuensis Kjell Ove Røsok ved Norges Handelshøyskole er ikke overrasket over det han leser i regnskapet til Flemo AS.

– Det er ikke uvanlig å se slike upresisheter i regnskap for små foretak. Man følger standardoppsett som ikke alltid tilpasses selskapets virksomhet, sier Røsok til E24.

– Problemet er i større grad praktisering av regnskapsreglene for små foretak enn noen bevisste feil, tror Røsok.

Både Røsok og Heskestad sier det er grunn til å stille spørsmål ved hvor fornuftig regnskapsreglene for små foretak er.

– Små regnskapsforetak har stor fleksibilitet i måten de fremstiller regnskapstallene, som kan lede foretak til å «shoppe» i reglene og opportunisme, sier Heskestad.

– Men i dette tilfellet er det feil. Disse tingene skulle vært opplyst, sier Heskestad.

Publisert: