Dette landet har verdens laveste rente

I kun ett av 147 land har sentralbanken en negativ styringsrente. Dette kan nå endre seg, mener sjeføkonom.

Mens sentralbanker verden over har satt opp styringsrenten for å få bukt med galopperende prisvekst, har den japanske sentralbanken beholdt en negativ styringsrente på minus 0,1 prosent siden 2016.

Negativ styringsrente betyr vanligvis at bankene må betale for å ha innskudd i sentralbanken. Bankenes kunder ser som regel lite til den negative renten.

Til sammenligning har Norges Bank hevet styringsrenten hele elleve ganger siden den rekordlave nullrenten som ble innført under pandemien. Styringsrenten i Norge er nå på 3,75 prosent (se renteoversikt lengre ned i saken).

Prisvekstmål

Den japanske sentralbanken har i likhet med Norges Bank to prosent som et inflasjonsmål.

Dette nivået har blitt overskredet hver måned siden april i fjor, men Japan er likevel et stykke unna prisstigningen som er sett i en rekke andre land.

– De virkelig store endringene i prisveksten har latt vente på seg i den japanske økonomien, og har foreløpig vært langt unna toppene vi har sett i USA og andre toneangivende økonomier, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, til E24.

Japans økonomiske spøkelse

For det blotte øyet er det lite som tyder på at Japan er en økonomi som sliter.

Landets BNP BNP Bruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonenper innbygger er blant de høyeste i verden, og levekårene er gode.

Den jevne japaner lider ingen nød, men velstanden i verdens tredje største økonomi er hjemsøkt av deflasjonsspøkelset fra 90-tallet, da japansk økonomi gikk på en kraftig smell.

Det eventyrlige 80-tallet ga en brutal inngang til det neste tiåret, ofte referert til som «det tapte tiåret».

Da Vesten sto overfor finanskrise høsten 2008, brukte vestlige sentralbanksjefer Japan som skoleeksempel på hvor viktig det er å pøse inn penger i økonomien – lynkjapt, for å forhindre langvarig resesjon.

I tiden etter finanskrisen i 2009 opplevde Japan deflasjon, det vil si et fall i prisene. Spiralen er selvforsterkende når forbrukerne avventer med å foreta nye kjøp i håp om å få en bedre pris senere.

Det i seg selv fører til lavere økonomisk vekst, eller i verste fall negativ vekst for landet over tid.

Situasjonen med deflasjon vedvarte i mange år, men inflasjonen tok seg opp i 2014 etter kraftige tiltak fra statsminister Shinzo Abes regjering, med betydelig økt pengebruk. Fra 2015 avtok inflasjonen igjen.

Tegn til endring

Japan har opplevd økt inflasjon det siste året. Likevel har inflasjonen aldri nådd høyere enn 4,3 prosent.

Priskontroller,Priskontroller,Priskontroller er en form for økonomisk regulering der myndighetene setter grenser eller begrensninger for prisene på varer eller tjenester. lav lønnsvekst og en sen gjenåpning etter pandemien, kan ha forsinket de virkelig store utslagene relatert til prisnivået.

– Lav lønnsvekst har bidratt til en mer dempet etterspørsel i økonomien. Samtidig har langvarige restriksjoner etter pandemien, kombinert med priskontroller innen energi og råvarer, bidratt til at man ikke har fått en umiddelbar ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Hov til E24.

Kjerneinflasjonen, som er justert for mat- og energipriser, har derimot begynt å bevege seg oppover.

– Spørsmålet er hvor lenge dette vil vare. Sentralbanken vil trolig avvente med å heve renten til de ser tydeligere tegn på at de står overfor et vedvarende prispress i økonomien.

Fredagens lønnstall fra Japan viste det største lønnshoppet siden 1995 og kan markere et skifte i den økonomiske politikken.

– Sentralbanksjefen har uttalt at lønnsveksten må godt over to prosent, for at inflasjonen over tid skal kunne holde seg rundt inflasjonsmålet. Tallene viste også en klart sterkere oppgang i lønningene enn hva markedet var forberedt på, sier Hov.

Den økte lønnsveksten trekker i retning av større underliggende prisvekst enn hva sentralbanken har tatt høyde for, mener sjeføkonomen.

– Japan har hatt strukturell lav inflasjon i mange år, og sentralbanken har særlig vektlagt en mer forenlig lønnsvekst som kan gjenspeile inflasjonsmålet på 2 prosent, sier han.

Årslønnsveksten er nå rundt 2,5 prosent, som er mer enn dobbelt så sterkt som ventet av analytikerne på forhånd, sier Hov.

– Det skaper igjen forventninger om at Japan kan være på vei bort fra den ekstremt ekspansive politikken de har ført til nå. Frem mot neste rentemøte er det trolig for tidlig med endringer i pengepolitikken, men det nærmer seg.