Dagligvare trekker shoppingtallene ned

Varehandelen falt fra juni til juli, ledet av dagligvarer, viser ferske SSB-tall. Nedgangen er sterkere enn ventet, ifølge analytiker.

Varehandelen falt med 0,8 prosent fra juni til juli, viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå.

Varehandel er blant annet salg av matvarer, klær, elektronikk, møbler, byggevarer, kosmetikk og bøker.

– De fleste næringer gikk ned i juli, og dagligvare sto for brorparten av nedgangen. Butikkhandel med jernvarer, byggevarer og klær gikk også ned i denne måneden, sier førstekonsulent Edvard Garmannslund i SSB i en melding.

– Enkelte husholdningsvarer, blant annet salg av møbler, hadde noe vekst og bidro til å dempe den samlede nedgangen, legger han til.

– Overraskende sterk nedgang

Ivar Pettersen er dagligvareekspert i Alo analyse. Han mener nedgangen fra juni til juli er oppsiktsvekkende.

– Det er en overraskende sterk nedgang, men: Deler av nedgangen kommer av at det var unormalt høyt forbruk i juni, både volum og verdi. Og dermed er nedgangen i juli noe sterkere enn det vis skulle forvente, sier Pettersen.

Pettersen mener vi hadde ekstraordinært høyt forbruk i juni, og tror det kan være fordi det ble varslet prisøkning på dagligvarer i juli.

– Forklaring må være at det har noe med feriekonsum å gjøre.

– Kan det tyde på at folk strammer inn?

– Det kan være det, og et tegn på at folk nå har blitt mer prissensitive, sier analytikeren.

Fra mai til juni økte detaljhandelen med 0,3 prosent og fra april til mai økte den med 1,3 prosent.

Statistikken over salg av varer har blitt publisert siden 1936. Den byttet navn fra Detaljomsetningsindeksen til Varehandelsindeksen i 2021.

Varehandelstallene brukes blant annet av Norges Bank, departementer og analytikere for å få en pekepinn på utviklingen i husholdningenes forbruk.

– Jeg synes at det virker rimelig at folk tilpasser forbruket i en dyrtid. I tillegg vil dette også bidra til å dempe trykket i norsk økonomi, og dermed bidra til å få ned den høye inflasjonen og sånn sett støtter opp om at vi snart når rentetoppen, skriver sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-bank.

Liten økning i grensehandelen

Samtidig som varehandelen i Norge falt, viser ferske tall fra SSB at vi handlet varer i Sverige for 2,6 milliarder i andre kvartal.

Det er en liten oppgang fra samme tid i fjor. Da endte tilsvarende tall på 2,2 milliarder kroner, etter at SSB opplyste at tallet de opprinnelig oppga, var feil.

I løpet av de første seks månedene i 2023 har nordmenn lagt igjen 4,5 milliarder kroner på dagsturer til utlandet, skriver SSB.

– Nordmenn handlet mat- og dagligvarer for nesten to milliarder kroner. Dette er varegruppen hvor det ble brukt klart mest penger. Dette tilsvarte 44 prosent av all grensehandelen i første halvår, sier seniorrådgiver Kristin Aasestad i SSB.

Alkohol utgjør 13 prosent av nordmenns handlekurv, ifølge SSB. Seks prosent ble brukt på sigaretter og tobakk, mens fem prosent ble brukt på snus.

Sverige har hatt 17 prosent prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer det siste året. Til sammenligning har prisene på tilsvarende varer steget med 11 prosent i Norge i samme periode.

Full krangel om tall

SSBs grensehandelstall har tidligere vært omdiskutert.

I første kvartal viste tallene at grensehandelen falt 9,1 prosent. Storbanken DNB mente på sin side at den hadde økt med 30 prosent.

Som landets største bank har DNB om lag 1,4 millioner privatkunder de kan hente statistikk fra. Også butikksjefer på grensen hadde en annen oppfatning av hvordan det var fatt med nordmenns handleturer til Sverige.

– Det var kaffen i vrangstrupen. Det her kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i, sa butikksjef Ole Jørgen Lind på Maximat Nordby til E24.

SSBs statistikk for grensehandel er basert på en spørreundersøkelse som gjennomføres blant 4.000 personer månedlig. For første kvartal i år var svarprosenten på 45 prosent, noe som kan ha vært en mulig feilkilde, ifølge SSB.

Venter fortsatt renteheving

Nedgangen i varehandelen er en forlengelse av et svakhetstegn som har vært sett tidligere, påpeker Handelsbanken i et notat.

«Fallet i detaljhandelen vil ikke hindre Norges Bank i å heve renten i september», skriver banken.

«Norges Bank har allerede lagt til grunn en svakere utvikling i konsumet og de er nå mer opptatt av å få dempet prispresset i kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenkjerneinflasjon er prisvekst justert for blant annet endringer i energipriser. Det er dette tallet Norges Bank foretrekker å se på når den skal sette renten», skriver Handelsbanken.

Tidligere denne måneden hevet Norges Bank nok en gang styringsrenten, som nå er oppe i fire prosent. Banken varslet samtidig en ny renteheving i september.