Bostyrer: – Ser ut til å unngå en stor konkursbølge

Antallet konkurser økte med nesten 20 prosent i mai. Men bostyrer Jon Skjørshammer tror en konkursbølge som flere har spådd vil komme, ikke er sannsynlig.

Nesten 400 selskaper gikk konkurs i mai. Det er en økning på 19,5 prosent fra samme periode i fjor.

Analytiker Brit Elise Melhus i analyseselskapet Dun & Bradstreet påpeker samtidig at det fremdeles er lavere konkurstall enn før pandemien.

Og selv om antallet konkurser hittil i år har har steget med hele 31 prosent, var det på starten av året at økningen var sterkest.

– Fra og med april ser trenden ut til å være avtagende, sier hun.

Har glimret med sitt fravær

Etter dystre konkurstall på starten av året, er det flere som har snakket om en konkursbølge under oppseiling.

Utviklingen den siste tiden har beroliget Jon Skjørshammer i Langseth Advokatfirma noe.

Skjørshammer, som har lang erfaring som bostyrer, forteller at signaler fra Skatteetaten tyder på at antallet konkursåpninger i tiden fremover ikke blir så mange som mange hadde trodd.

Staten ved Skatteetaten er de som står for helt klart flest konkursbegjæringer.

– Det kan se ut som at det vi også fryktet en periode, at opphopningen av ubetalt moms ville medføre en stor bølge konkurser, er unngått. Etter hva jeg forstår, er skattemyndighetene i rute og tilfreds med tilbakebetalingsevnen i næringslivet, sier Skjørshammer.

Skjørshammer, som har lang erfaring som bostyrer, legger til at det har vært, og alltid er, mange småkonkurser. Det vil si selskaper tilnærmet uten drift som egentlig bare skal avvikles.

– Når det gjelder de større konkursene, har de glimret med sitt fravær.

Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten, skriver i en e-post til E24 at Skatteetaten nå har en normal produksjon med henhold til antall begjæringer som sendes fra dem.

– Ut fra våre erfaringer og innsikt så tror vi fortsatt på en moderat økning, selv om dette kan svinge litt fra måned til måned, skriver han.

Per mai i 2023 har Skatteetaten stått for 739 konkursbegjæringer, mot 658 på samme tid i fjor.

Sammenlignet med totaltallene i Konkursregisteret, så kan omtrent 40 prosent av konkursåpningene kobles til Skatteetatens konkursbegjæringer, ifølge Solheim.

Venter økning

Ellen Schult Ulriksen i Advokatfirmaet Haavind, også hun en erfaren bostyrer, forteller at aktiviteten har økt.

Det gjelder særlig bistand til selskaper som har havnet i vanskelige situasjoner eller til deres kreditorer og samarbeidspartnere.

Også konkursaktiviteten har økt, ifølge Schult Ulriksen. Bakgrunnen er sammensatt, forteller hun.

Fremover venter hun at også svekket kronekurs vil kunne få betydning.

– Den økte aktiviteten er et tegn på at det blir en økning i konkurser fremover. Hvorvidt det blir et konkursras, er likevel usikkert og beror også i stor grad på tålmodigheten hos kreditorene, sier Schult Ulriksen.

Flest innen bygg og anlegg

Hittil i år har nesten 2000 norske selskaper gått konkurs, ifølge tall fra Dun & Bradstreet.

Bygg- og anleggsbransjen har stått for over en fjerdedel av dem. Dette er som regel en bransje som er godt representert i konkursstatistikken.

Inkassoselskapet Fair knytter konkurstallene til kritisk lave nyboligtall.

– Konkurstallene viser en næring i knestående. Ingen tør å sette i gang nye byggeprosjekter med de høye kostnadene og all usikkerheten. Dette gjenspeiles i konkurstallene for bygg og anlegg, sier Fair-sjef Christian Aandalen.

Økningen fra i fjor har vært størst innen detaljhandel og hotell/restaurant, med henholdsvis 76 og 75 prosent flere konkurser.

– Dette er bransjer som vanligvis opererer med lave marginer og høy konkurranse. Sterk kostnadsøkning kombinert med noe lavere etterspørsel, fører til vanskeligere tider for flere, kommenterer Melhus i Dun & Bradstreet.