Bløff fra Hydro-toppen

Hilde M. Aasheim bruker industrisamfunn som gissel for at Hydro skal berike seg på vindkraftutbygging.

Hydros kommunikasjonsavdeling har sendt ut et identisk leserinnlegg til alle landets aviser, der hovedbudskapet er at kommuner må si ja til mer vindkraftutbygging. E24 har gått på limpinnen. De har både intervjuet konsernsjefen og publisert Aasheims innlegg.

Det er liten tvil om at krafttoppene har skrudd opp styrken på lobbyvolumet i disse dager. Arendalsuken er i full gang. Det samme er lokalvalgkampen.

Norge er heldigvis et demokrati, der kommunene kan si nei til vindkraft. Dette misliker kraftprodusenten Hydro sterkt. Konsernet vil satse tungt på vindkraftutbygging i norske kommuner. Det er ikke så rart. Strømprisene kan bli høye og ustabile i årene som kommer. Da kan vindkraft lønne seg for utbyggerne – selv om det ikke svarer seg for innbyggerne.

Aasheims retorikk er kraftfull. Hun går så langt som å hevde at det norske industrieventyret vil ta slutt om ikke kommunene sier ja til vindkraft. Det er en freidig påstand.

Som alle vet, har vi allerede et kraftoverskudd i dag. Nylig kom også Norges vassdrag- og energidirektorat med oppdaterte analyser som er langt mer optimistiske enn de dystreste spådommene til for eksempel NHO og Fornybar Norge.

Misforstå meg rett: Rødt mener ikke at vi skal sløse med strømmen. Og det er klart at vi kan få knapphet på kraft om ikke vi prioriterer kraften klokt i fremtiden. Hvordan vi forvalter den verdifulle og stabile vannkraften er et politisk valg. Mitt parti vil prioritere den kraftforedlende industrien i Høyanger, Årdal, på Karmøy – for å nevne noen – heller enn å sende all kraften ut på sokkelen for å grønnvaske norsk olje og gass eller å reservere kraften til TikTok-datasentre og kraftkrevende kryptoutvinning. Vi trenger å ta politisk kontroll over kraften, ikke stole blindt på de såkalt frie markedskreftene.

Fra et økonomisk perspektiv er det forståelig at Hydro vil satse på ustabil vindkraftproduksjon. Særlig i en tid der strømprisene er høye. Men det er ingen automatikk i at det som er lønnsomt for kraftprodusenten Hydro, er bra for kraftforedleren Hydro. La meg ta industrien i Sogn og Fjordane som eksempel: Ny overføringslinje over Sognefjorden vil antakelig føre til økt prissmitte fra Sør-Norge (og Europa) og dermed også høyere priser nord for fjorden. Det er her Hydro nå vil bygge mer vindkraft. Prissmitten vil være negativ for aluminiumsproduksjonen, ikke minst når langsiktige kraftavtaler etter hvert skal reforhandles, og samtidig svært gunstig for kraftprodusenten Hydro.

Det er uredelig og urettferdig av konsernsjefen å bruke lokalsamfunnene som gissel i sin lobbykampanje for vindkraft. Hilde M. Aasheim burde i stedet respektere lokaldemokratiet; ikke legge utilbørlig press på dem.

Vi andre har en jobb å gjøre. Aasheims fortelling må ikke få sette seg. Det er de høye prisene – som også er ødeleggende for industrien – som gjør vindkraft lønnsomt for konsernsjefen. Dette er det siste industrien trenger nå. Skyhøye strømpriser betyr slutten for kraftforedlende industri, og starten på å forvandle Norge til en ren råvareprodusent. Rødt frykter konsekvensene for hjørnesteinsbedrifter Distrikts-Norge.

I stedet må vi ta tilbake kontrollen over både kraftbruken og strømprisene. Vi må reforhandle avtalene med EU og Storbritannia, og bruke det berømte handlingsrommet til å sette en makspris på strømmen som speiler de lave kostandene for vannkraftproduksjon i Norge.