Alle trenger en trehjelm

I 1925 ble trehjelmen The Isolator presentert som en løsning for å unngå forstyrrelser og støy. Selv om den ble en flopp i sin tid, tror jeg den kunne blitt en stor suksess i dag.

Mange befinner seg i et minefelt av møter, meldinger, mailer og mas. Det renner inn fra høyre og venstre. Tidvis kan det være vanskelig å vite om det er en telefon eller en vibrator du går rundt med i lomma.

Hvem tar kontakt? Hva trenger de hjelp med? Er det viktig? Kan det vente? Det er forbanna irriterende, men du føler deg merkelig forpliktet til å sjekke så fort som mulig. Hokuspokus – flyten er forstyrret. Og enda større blir frustrasjonen når det nok en gang viser seg å bare være en eller annen kundeklubb som pusher 10 % rabatt på ditt neste kjøp.

Mail, Slack og lignende tjenester har ødelagt verdens arbeidsplasser, skriver Cal Newport i boken A World Without Email. Når du ser de røde varslene lyse mot deg, skjer det noe, dypt forankret i biologien. Noen har bedt deg om hjelp, og instinktivt hjelper du ved å sjekke varselet så fort som mulig. Hjernen din tror det handler om overlevelse.

I en studie fra University of California Irvine fant de at det i snitt tok omtrent 20 minutter å komme tilbake i arbeidsflyten etter å ha blitt forstyrret av et varsel. Over seks år i Askeladden har vi sendt hundretusenvis av meldinger på Slack, og i tillegg kommer alle mulige andre apper hvor det renner inn varsler i tide og utide.

Betyr det at å forstyrre oss selv er det vi har gjort mest av i Askeladden?
Heldigvis ikke. Å bli forstyrret kan være bra, om forstyrrelsen er relevant for det du allerede holder på med. Men uansett om varselet var relevant eller ei: Arbeidsflyten forstyrres, og den tapte tiden skaper høyere arbeidspress og mer frustrasjon. Folk kompenserer ved å bli stressa.

Slikt blir det mindre verdiskapning av.

Å være ute i pappaperm er noe av det mest produktive jeg har gjort. Det siste halvåret har det vært fullt fokus på å være pappa, og jeg har vært betydelig mindre tilgjengelig på jobb enn jeg pleier.

Tidligere sjekket jeg telefonen nærmest hvert femte minutt gjennom dagen – jeg måtte jo være på og få med meg alt som skjedde. Nå er det åpenbart for meg at dette var en fryktelig dårlig strategi.

Når du er i foreldrepermisjon, bruker du hjernen på en helt annen måte. Ved å ikke mate hjernen med en kontinuerlig strøm av møter, gjøremål og mas, går den inn i default mode hvor den reviderer fortiden og planlegger for fremtiden.

Kun avbrutt av bleieskift, trøst og lek har hjernen på autopilot kvernet tanker om hvordan vi kan bygge større og bedre selskaper, hvordan vi kan tiltrekke oss flere talenter og hvordan vi best kan ekspandere til nye markeder.

Ved at jeg har gjort lite, har hjernen fått rom og ro til å la meg fokusere på hvordan vi som selskap kan gjøre enda mer.

Tiden du har med deg selv og dine egne tanker kan være vel så verdifull som en dag tettpakket av pitcher, møter og mailer.

Verdens kanskje mest suksessfulle investor, Warren Buffet, har visstnok en nesten tom kalender, sover 8 timer hver natt, bruker 80 % av dagen på å lese og kobler av med å spille bridge. Alle blir ikke like suksessfulle som Buffet ved å følge den listen, men sannsynligheten for å utrette store ting øker uten full kalender og en telefon som går amok i lomma.

Hjernen er finurlig, sånn sett. Det er lett å tenke at jo mer informasjon du får, jo bedre rustet blir du til å ta gode beslutninger og se veien fremover. Det handler ikke om å isolere seg fullstendig, men når fokuset blir på å tilegne seg så mye som mulig, glemmer vi å stoppe opp for å prosessere det vi allerede har fått med oss. Vi overbeviser oss selv om at det å være travel, og det å være effektiv, er to sider av samme sak, når realiteten, i flere tilfeller, er det motsatte. Gi hjernen en timeout, og den kan potensielt gi deg de beste ideene du noen gang har hatt. Nesten magisk!

“Den kanskje vanskeligste utfordringen for menneskeheten er å klare å tenke på kun én ting over lang tid”, uttalte redaktøren og oppfinneren Hugo Gernsback i 1925. Dette ble sagt i forbindelse med at han presenterte The Isolator, en lydtett trehjelm som skulle skjerma fra støy og forstyrrelser fra omverdenen, med to små hull å se gjennom. Det høres ganske sjukt ut, men mannen utviklet 80 patenter på alt fra hårfjerning til måling av elektrisk spenning på de 83 årene han levde. Så kanskje hjelmen hadde noe for seg?

Når idealet er at du hele tiden skal være opptatt, hva gjør det med evnene dine til å prioritere de mest verdiskapende oppgavene? Når du skammer deg hvis du ikke har en lang To Do-liste eller en full kalender?

Du blir fartsblind og ender opp med å bruke tid på helt feil ting. Du hekter deg opp i kortsiktige og ubetydelige problemstillinger og glemmer fokuset på de langsiktige mulighetene.

Løsningen er nok ikke å ta på seg en lydtett trehjelm. Men det viser viktigheten av å være klar over hvordan hjernen reagerer på varslinger og forstyrrelser. Slik kan du klare å stenge ute unødvendig støy for å prioritere det som er viktig. Jeg har blitt bevisst på hva som kan hjelpe, så gjenstår det å se om jeg klarer å holde meg tro til konseptene når jeg er tilbake på jobb i august.

Skal du følge med på alt, får du ikke med deg noen ting. Vær bevisst på hva som forstyrrer deg, og hold deg unna forstyrrelsene. Gjør ingenting. Ikke ha som mål at kalenderen og innboksen skal være så full som mulig. Legg vekk mobilen – bare vær til stede. Det kan plutselig vise seg å være det mest produktive og verdiskapende du har gjort på lenge.

Du trenger ikke få unger for å få det til, men om du først skulle få en smårolling eller to – ta for all del permisjon.